BankID kan ta jobben som offentlig digital ID

En offentlig digital ID vil ta tid. Vi kan ta jobben, sier BankID-sjef Grete Sørensen.

Del

22. feb. 2008 - 07:53

Regjeringen har i statsbudsjettet bevilget 20 millioner kroner til å komme videre med å finne en god løsning på elektronisk ID (digital ID). Målet er i følge statsråd Grande Røys «å få slutt på pinkode-kaoset».

Men nå utsetter IT-minister Heidi Grande Røys nok en gang arbeidet med å få på plass en sikker innlogging på Min Side og Norge.no. Kommune-Norge begynner å bli kraftig lei av at de ikke kan garantere en innlogging tilsvarende den vi bruker i nettbanken.

Koordinator for BankID, Grete Sørensen, mener at BankID burde fungere mer enn godt nok også til statlig ID, med unntak av tilfeller der det er behov for krypterte sendinger som for eksempel ved helseopplysninger. Hun forteller til digi.no at BankID nå brukes av snart en million nordmenn og at de fleste banker i dag tilbyr løsningen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Slik blir Moss IT-sentrum for smartere veier

BankID er en digital identifikasjon for sikker identifisering og elektronisk signatur på Internett. Det digitale sertifikatet – signaturen – kan for eksempel benyttes til signering av lånedokumenter. Den består av en offentlig del og en privat og hemmelig del, kalt offentlig og privat nøkkel.

BankID har fått kraftig kritikk av professor Kjell Jørgen Hole ved Universitetet i Bergen med påstander om at han har hacket BankID.

Men Grete Sørensen kjenner ikke til at BankID har blitt misligholdt.

- De drøye 900.000 brukere av BankID i dag genererer i snitt 300.000 transaksjoner i døgnet, og vi ser stadig flere tjenester blir knyttet til, sier hun til digi.no.

Noe av årsaken til at det har drøyd med også BankID er nemlig at det har vært for få brukersteder. Men i dag kan BankID brukes på 120 nettbanker i tillegg til en rekke kommuner. Man kan benytte BankID når man skal finansiere kjøp av ny bil, og eiendomsselskapet Krogsveen har åpnet for å levere bud på bolig i stedet for å sende det på telefaks.

Man kan logge seg inn på forsikringsselskaper og det finnes i dag 360 brukersteder der man kan bruke BankID, blant annet Komplett, som tilbyr forbrukerfinansiering. Posten bruker BankID i forbindelse med adresseendringer og digital signatur er påbudt å bruke ved levering av offentlige anbudskontrakter.

Selv om Sørensen synes det har drøyd med innføring av BankID i Norge, er hun likevel fornøyd målt i forhold til land som for eksempel Finnland. Til tross for at den digitale tjenesten ble lansert i desember 1999, er det bare registrert 170.000 finner som brukere av digital signatur med smartkort som anses som langt mer komplisert.

De drøye 900.000 brukere av BankID i dag genererer i snitt 300.000 transaksjoner i døgnet, og vi ser stadig flere tjenester blir knyttet til - At vi har 300.000 bankID-transaksjoner per dag tror jeg skyldes nettopp det at vi slipper å installere smartkort-lesere. Løsningen er brukervennlig og våre kunder er fornøyde viser en fersk undersøkelse som på en skala fra 1 til 6, slo ut på 5,3 i kundefornøydhet, sier Sørensen.

I tillegg til BankID har Norsk Tipping Buypass, der to millioner nordmenn har fått tildelt kort. Hvor mange som faktisk bruker løsningen, er mer uklart.

Foruten BankID er det i tre utstedere av alternative ID-er som Buypass, Zebsign og Commfides.

Et konsulentselskap har anslått at kostnadene for å lage infrastruktur til BankID er på rundt 100 millioner kroner. I tillegg anslås driftskostnader til mellom 20 til 30 millioner per år.

Grete Sørensen får dessuten støtte fra IT-ledere og Teknologibarometeret, Norges eneste fagpanel innen IT og teknologi, på bruk av BankID.

En undersøkelse gjennomført av HP Norge viser at hele 46 prosent anbefaler Grande Røys å bruke BankID, mens seks prosent tror på Buypass-løsningen og ni prosent på pinkodene fra selvangivelsen.

Bare 26 prosent ønsker å få utviklet en ny, egen løsning for offentlig ID.

– Støtten beviser det vi har jobbet for i flere år, gjenbruk av allerede utbredte eID-løsninger er den beste strategien for å få fortgang i utnyttelse av elektronisk signatur og legitimasjon i Norge, uttaler Grete Sørensen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse