Bleke hackere i skyggen av macho dykkere

I Stein Møllerhaugs nye thriller dreier det seg mer om skudd og dykk enn om hacking.

Del

18. jan. 2008 - 07:44

Stein A. J. Møllerhaug har i to tiår markert seg som en av Norges mest fargerike eksperter på IT-sikkerhet. Han var en periode en sentral skikkelse i Dataforeningens kamp mot barnepornografi på nett. Han arbeider i dag i Watchcom.

Møllerhaug har to datakrim-utgivelser bak seg, Cracker og Byteman, den siste fra september 1998. De to sentrale skikkelsene fra Byteman går igjen i en ny bok, Muldvarpen, som har vært på markedet siden nyttår.

Byteman kunne leses både som krim og som lærebok i grunnleggende personlig IT-sikkerhet: Fortellingen var elegant snekret, og forfatteren unngikk at leseren identifiserte seg med det kriminelle hackerparet, en moderne utgave av Bonnie og Clyde.

Muldvarpen har ikke Bytemans IT-fokus. To andre temaer trer i forgrunnen: dykking og macho, det siste i form av tøffe, trenede og våpenkyndige soldater og politi. Møllerhaug kan sitt stoff: han er utdannet befal og entusiastisk dykker.

Dykking og macho smelter sammen i hovedpersonen, dykkermester og kaptein Tor Dahl. IT-en er henvist til to mer perifere skikkelser, den kriminelt belastede tidligere Byteman, og den tidvis ufordragelige men i bunnen ærlige seniorkonsulenten Arne Stray. Behandlingen av disse er preget av Møllerhaugs lange erfaring med IT-miljøer. Mange vil nok kjenne seg igjen i scenen der seniorkonsulenten, under et kundemøte, kaster sin egen selger på dør.

Vi som likte Byteman, og som har andre erfaringer med befal og politi, spesielt overvåkingspolitiet, og som kanskje ikke engang er opptatt av dykking, vil nok savne at avansert hacking ikke er like detaljert beskrevet som de mange episodene med dykking og skuddveksling.

Boka starter med at Dahl begraves levende av en bombe mot en bygning i Bosnia: Han unnslipper fysisk med skades psykisk. Den neste episoden understreker at hans psykiske skade ikke gjør ham mindre tøff: Han står med kølapp når banken på Skårer angripes, og overmanner egenhendig alle fire ranerne.

Derfra går det slag i slag for Dahl: Dykkeridyllen som han flykter til skytes i filler, og det skytes og dykkes igjen og igjen helt til boken får en lykkelig slutt. Ved hjelp av bokas to hackere og en ny datasentral på en naboøy til den øya dykkersenteret er etablert på – og etter min mening godt hjulpet av flaks og uforklarlig slendrian fra skurkenes side – får Dahl has på den ikke spesielt interessante muldvarpen og hennes bande.

Møllerhaug er slett ikke alene i Norge om å skrive skyteglad og blodig krim, og man kan derfor konstatere at han rir en trend. På den andre siden har han gjort den litterært sett lovende Byteman-skikkelsen en bjørnetjeneste ved å trekke ham inn i en noe overlesset intrige der det ikke er plass til ny og kreativ datakriminalitet.

Det er for eksempel vanskelig å tilgi Møllerhaug at bandelederen så lett lar seg lure av et «man in the middle»-angrep i en situasjon der hele hennes livsgrunnlag står på spill. Det er dårlig gjort overfor leseren, og det strider også med den sluhet, intelligens og årvåkenhet som bandelederen besitter ellers i intrigen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse