Politisk motstand mot datalagrings-direktivet

Georg Apenes og Datatilsynet opplever at politikerne er i ferd med å skjønne alvoret.

Del

31. jan. 2008 - 15:59

Datatilsynets direktør Georg Apenes møtte onsdag denne uken SV's stortingsgruppe for å snakke om personvern generelt, og det nye datalagringsdirektivet fra EU spesielt.

EU-direktivet pålegger hvert enkelt EØS-land om å pålegge teleselskaper og internettleverandører å lagre loggene i minst seks måneder og maks 24 måneder.

Det er det mange som er sterkt negative til, men innen 31. mars skal Norge ha gjennomført en høringsrunde om direktivet. Det er forventet mange kritiske innspill, men Finland og Sverige har allerede implementert.

Les også:

[30.07.2008] Lyse bøyer av for Datatilsynets krav
[29.07.2008] Disse operatørene lagrer for mye og for lenge
[12.06.2008] Norge kan slippe EU-direktiv om datalagring
[17.03.2008] Ett parti kan avgjøre datalagringsdirektiv
[11.03.2008] Skal diskutere datadirektivet på Stortinget
[11.03.2008] EU-ungdom krever veto mot datalagring
[26.02.2008] Sier nei til overvåking og datalagring
[12.02.2008] Vil stenge debatt-forumene om natten
[30.01.2008] Bedre informasjon om datalagringsdirektiv
[25.01.2008] «Totalitært svermeri» i Norges politi
[15.01.2008] Liberaleren vil ha veto mot lagringsdirektiv
[14.01.2008] Sanker stemmer mot datalagringsdirektiv
[10.01.2008] Kan bruke veto mot EUs lagringsdirektiv
[09.01.2008] Datatilsynet kritisk til datalagringsdirektiv
[04.01.2008] Håper Norge slipper strenge datalagringskrav
[23.04.2007] Frykter at lagringskrav kan øke teleprisene

Etter det lukkede møtet fikk digi.no et intervju med representanter fra både SV og Datatilsynet.

Datatilsynets jobb er å passe på at hensynet til personvernet ivaretas. Etter mange slag må imidlertid Datatilsynet erkjenne at de langt fra alltid blir hørt. I denne saken er imidlertid stemningen en annen, ifølge Datatilsynets sjef, Georg Apenes.

Han sier til digi.no at han opplever at politikerne nå tar innover seg hvor viktig det er å sikre personvernet, og at dette er noe som skjer på tvers av partiene.

SV er en av partiene som har gått sterkt i mot, men det har også politikere på andre siden av den norske høyre-venstre-aksen. Unge Høyre og Kristelig folkepartis ungdomsparti er også kritisk til innføringen av datalagringsdirektivet.

Et vanlig problem med norske debatter om upopulære EU-direktiv er at politikerne kappes om å være mest i mot, før den til syvende og sist bankes i gjennom likevel.

Både SV og Datatilsynet svarer imidlertid benektende på digi.no's spørsmål om det hele egentlig er et svarteper-spill som alle vet utfallet av, men som ingen vil sitte igjen med ansvaret for. De henviser alle til at det er stor motstand mot direktivet også i andre land. Blant annet i Irland, der de har gått til sak for å stoppe direktivet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Dette hjelper i utgangspunktet ikke Norge, men det signaliserer politisk motvilje og Norge kan bidra symbolsk.

- Vi kan gi moralsk og politisk støtte, sier Georg Apenes, sjef for Datatilsynet.

Norge har aldri brukt veto-retten, men Datatilsynet mener at dette er en så viktig sak at hvis det kommer til det, så bør den brukes.

I teorien kan Norge også delvis sabotere direktivet, selv om det også kan føre til reaksjoner. Direktivet kan vannes ut, slik det ble gjort med Infosoc-direktivet, populært kalt MP3-loven.

Et annet teoretisk alternativ er å trenere implementeringen. Selv om Norge står utenfor EU, er vi blant de aller flinkeste til å overholde fristene med å implementere nye EU-direktiver.

- De store EU-landene forholder seg ikke like godt til fristene, sier Olav Gunnar Ballo, Stortingsrepresentant for SV.

Å gjøre det vil imidlertid neppe være politisk gangbart. Norge står i praksis overfor valget mellom å godta direktivet, eller bruke veto-retten. I såfall må politikerne stålsette seg for reaksjoner fra EU.

På den annen side, er det stor motstand også i andre EØS-land. Spørsmålet er om den er stor nok til at et land som bruker veto-retten, vil få den nødvendige politiske støtten. Det at Finland og Sverige har besluttet å innføre direktivet, kan imidlertid tyde på at den nødvendige støtten ikke er tilstede.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse