Mange bankkunder, både private og bedriftskunder, kvier seg for å bytte bank selv om de ikke er fornøyd med betingelsene. En viktig grunn til det er administrativt arbeid og kostnader i forbindelse med bytte av av bankkontonummer.
Finansminister Kristin Halvorsen gikk høyt på banen og ba om en utredning av muligheten for kontoportabilitet for bankkunder, men snudde om da rapporten konkluderte med at det ville være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Begrunnelsen for å avvise forslaget er kostnadene. Tor Johan Bjerkedal i Finansnæringens Hovedorganisasjon sier til digi.no at kostnadene vil beløpe seg til rundt fire milliarder kroner.
Men den samme begrunnelsen brukte teleoperatørene da forslaget om nummerportabilitet kom opp i 2000. Telenor var blant dem som gikk imot forslaget og argumenterte med at det ville bli for høy kostnad.
En ringerunde rundt til aktører som Telenor, Netcom, Post- og teletilsynet, Samferdselsdepartementet og flere andre avslører at man ikke viste hva det ville koste med nummerportabilitet den gang, og at man ikke vet det nå i ettertid heller. Likevel konkluderte man dengang med at det ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt å tvinge gjennom muligheten for å bytte.
- Nettoperatørene og duopolistene, NetCom GSM ASA og Telenor Mobil AS, har begge økt sin avkastning vesentlig de siste årene og begge opererer med god lønnsomhet. Likevel har ikke dette gitt seg utslag i spesielt mye lavere priser, noe som indikerer at konkurransenivået ikke er som det burde være, sa PT-sjef Willy Jensen i januar 2002.
I sin rapport Tiltak og ordninger som kan gi reduserte ulemper for kundene ved bytte av bankforbindelse – bankkontonummerportabilitet sier gruppen at det ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre portable bankkontonummer.
Det foreligger ingen beregninger om dette, bare et kostnadsoverslag. Der heter det at man «ikke kan utelukke» at de totale kostnadene for bankene kan komme opp i 4 milliarder kroner. Det er altså dette beløpet Bjerkedal og Finansnæringens Hovedorganisasjon viser til.
Men hvor mye er egentlig fire milliarder kroner for finansnæringen?
Ifølge ferske tall fra Statstisk Sentralbyrå (SSB) hadde norske banker et samlet overskudd etter skatt på 23,4 milliarder kroner i 2007.
DnB Nor alene leverer milliardoverskudd. I sin årsmelding for 2007 skriver banken følgende: Vi har levert et solid resultat for 2007, og vi er på god på vei mot å realisere vårt mål om et resultat før nedskrivninger og skatt på 20 milliarder kroner i 2010.
Til tross for de dystre spådommene tilsier erfaringer fra nummeroperabilitet at det siden 2000 stadig har blitt billigere for forbrukere å ringe samtidig som teleoperatørene leverer gode overskudd.
Det er trolig hevet over enhver tvil at det blir dyrere å innføre nummerportabilitet for bankkontoer, enn for mobilnummer. Arbeidsgruppens rapport forklarer at bankkontonumrene er bygget opp på en helt spesiell måte, som har alt å si for oppbygging av tjenester, internbokføring, transaksjonsutveksling, avregning og oppgjør. Skal det innføres portable bankkontonummer, må hele dette systemet gjøres om.
Dagens kontonummeroppbygging ble innført i 1967. Bakgrunnen var innføringen av automatisk databehandling i banknæringen. Innlesningen i systemene av opplysninger på bilagene var basert på «hulling av kort» eller «bånd» basert på manuell arbeidskraft. Ved å påføre sjekker og bilag magnetisk skrift kunne opplysninger registreres direkte av EDB-anleggene. Siden den enkelte bank behandlet interne så vel som eksterne bilag (sjekker), ble det fastsatt en felles standard.
Videre samarbeidet bankene om EDB-sentraler. De to bankforeningene besluttet derfor at kontonummer for sjekkdisponible konti skulle være på 6 siffer (kontogruppe og kundenummer). Bankens registernummer (4 siffer) ble plassert foran kontonummeret og kontrollsifferet (1 siffer) til slutt. Resultatet ble det 11-sifrede kontonummer man i dag kjenner.
Innføring av portable bankkontonummer gjør at informasjon som i dag formidles av kontonummeret ikke lenger kan leses direkte, men må hentes inn gjennom oppslag i et register.
Rapporten antar at det hvert år må gjøres minst 4 milliarder oppslag mot et slikt register. Kostnaden for et oppslag anslås til rundt 0,10 kroner. Det innebærer årlige kostnader på registeret alene på 400 millioner kroner.
Rapporten argumenterer for at et slikt sentralt register bare vil stå for en brøkdel av de samlede kostnadene. Banker med erfaring med store IT-prosjekter i finansnæringen refereres dit hen at portable bankkontonummer trolig vil representere større utfordringer og kostnader enn noe annet norsk IT-prosjekt hittil.
Bankene har blitt hørt på at det blir for dyrt, det ble ikke Telenor. De tjener likevel fortsatt gode penger selv om kundene kan bytte leverandør og beholde mobilnummeret.
Les også:
- [03.11.2008] Tar opp kampen om fleksible kontonumre
- [15.02.2008] Nekter å lage skikkelig regnestykke
- [05.02.2008] Svindyrt å bytte til bank med bedre betingelser
- [04.02.2008] Rene nettbanker kan tjene på nye bytteregler
- [01.02.2008] Gebyrbankene tjener grovt på gammel IT
- [30.01.2008] Sa NEI uten å ha beregnet kostnadene
- [30.01.2008] Frihet for kundene for dyrt for bankene?
- [16.01.2003] Telenor taper mest på nummerportabilitet
- [18.02.2002] Stadig flere tar med seg sitt mobilnummer
- [04.01.2002] Nye tiltak for økt konkurranse skal gi billigere mobiltjenester
- [07.11.2001] Få benytter mulighet til å bytte mobilnett
