Åpen kildekode, eller fri programvare som mange nordmenn foretrekker å kalle det, er på full fremmarsj både internasjonalt og i Norge.
Linpro gjennomførte ifjor en markedsundersøkelse i samabeid med Opinion. Der kom det frem en rekke interessante tall om andelen bedrifter som bruker eller vurderer å bruke fri programvare, men kanskje mest interessant var det at undersøkelsen avdekket at bedriftene slet med å vurdere kvaliteten på åpen kildekode.
Les også:
- [24.04.2008] Friprog har blitt milliardindustri i Norge
- [20.12.2007] Bedrifts-Norge er åpen for fri programvare
Selv om åpen kildekode på ingen måte er et nytt fenomen, og selv om det har fått mye oppmerksomhet de siste årene, er det langt fra alle som forstår hva det dreier seg om. Linpro forteller til digi.no at det fortsatt er todelt. Noen kunder har full kontroll på hva det dreier seg om, mens den andre halvparten fortsatt er nysgjerrige på noe som er ganske nytt for dem.
- Vi har så lett for å anta at alle vet hva fri programvare er, men det er fortsatt stor del der ute som ikke er sikker på hva dette er - Vi har så lett for å anta at alle vet hva fri programvare er, men det er fortsatt stor del der ute som ikke er sikker på hva dette er, sier Lise Feirud, markedssjef i Linpro, til digi.no.
Blant de som vet hva det er, er det ofte likevel en utfordring å vurdere hvilke produkter og komponenter man bør satse på. Noen prosjekter er veldig stabile og seriøse, mens andre blir liggende i dvale hvis utvikleren(e) mister interessen.
Det er en stor variasjon i hva slags mennesker som står bak et fri programvare-prosjekt. Noen ganger er det store seriøse bedrifter, andre ganger er det enkeltpersoner som jobber med det for morro skyld på fritiden. Kvaliteten på programvaren kan være både god og dårlig uansett hva slags miljø som står bak.
Denne usikkerheten gjør at mange bedrifter kvier seg for å satse på åpen kildekode. Av frykt for usikkerheten satser de videre på proprietære løsninger. Da vet de hva de får.
Linpro er en aktiv forkjemper for fri programvare, og de har vært med på mange evalueringer av diverse fri programvare. Nå har de strukturert erfaringene sine, gjennom å lage et rammeverk for evaluering av fri programvare / åpen kildekode.
- Vårt rammeverk er laget med utgangspunkt i erfaringene til utviklerne i Linpro, samt fra utveksling av erfaringer med forskere gjennom EU-prosjektet COSI, sier Martin Thorsen Ranang.
digi.no fikk en gjennomgang av rammeverket hos Linpro denne uken. Det består i utgangspunktet av en evalueringsmatrise, et sett med retningslinjer og diverse åpne eksisterende verktøy for å gjøre analysearbeidet systematisk, enkelt og effektivt.
Rammeverket baserer seg på seks hovedområder:
- Levedyktighet/holdbarhet
- Identitet
- Lisenser
- Funksjonalitet
- Kostnader
- Interoperabilitet
- Den kanskje største bolken er å evaluere levedyktighet og vedlikeholdet. Vedlikeholdet kan være en kostbar aktivitet, men man må jo ikke gjøre det selv, sier Thorsen Ranang.
For bedrifter som baserer mye av virksomheten sin på en IT-løsning vil det være et stort problem hvis løsningen ikke er levedyktig, så i de fleste evalueringsrunder er det en av de viktigiste bitene av evalueringen.
Det kan gå på noe så enkelt som å sjekke ut antall brukere av programvaren, samt hvor stor markedsandel produktet har, men det er ikke alltid så enkelt. Mer nisjepregede løsninger har gjerne ikke så mye informasjon tilgjengelig. Da blir det fort nødvendig å gå litt dypere til verks, for eksempekl gjennom å innhente og analysere informasjon om aktivitet rundt komponenten eller produktet.
Mengden epost og innlegg på nyhetsgrupper relatert til produktet kan være en god indikator, men det er også viktig å se om interessen er opprettholdt over tid. Et eksempel på et system Linpro bruker til å se på dette er webtjenesten Gmane.
Gmane gir en grafisk fremstilling av aktivitetsnivået over tid. I eksempelet overfor sammenlignes to forskjellige komponenter, og her kan man se at aktivitetsnivået er nogenlunde likt.
En annen viktig faktor er hvor aktive bidragsyterne er. Verktøy som statcvs og statsvn brukes for å hente inn historisk informasjon om hvem som har gjort hvor mye, og når.
- Muligheten for å se på utviklingsstatistikken skiller åpen kildekode fra proprietær utvikling - Muligheten for å se på utviklingsstatistikken skiller åpen kildekode fra proprietær utvikling, sier Thorsen Ranang.
I eksempelet til venste ser vi at det er to primærutviklere, og at det har vært en overlappsperiode mellom de. På den til høyre er det en som dominerer stort fra begynnelsen, før han plutselig stoppet. Da ble det en kort dødperiode før noen andre tok over.
- I det ene prosjektet var det overlapp mellom opprinnelig og senere utvikler, mens det ikke var overlapp i det andre. Ut fra dette og etter å sjekke med andre kilder, så vi at hovedutvikleren ga seg. Da mister prosjektet erfaringer og kanskje også innsikt, sier Thorsen Ranang.
Et annet viktig moment er kostnader.
- Det er ikke bestandig man tenker på kostnader rundt fri programvare. Vi ønsker å gjøre oss selv og kundene oppmerksomme på mulige kostnader, sier Thorsen Ranang.
Akkurat som med proprietær programvare, er anskaffelseskostnaden bare en av faktorene som en bedrift må forholde seg til. Selv om man fritt kan laste ned kildekoden og kompilere den uten å betale en krone, påløper det gjerne andre kostnader. Det kan for eksempel være for maskinvare, egenutvikling, konverteringsjobber og andre indirekte kostnader. Det er også vanlig med support- og vedlikeholdsavgifter og i noen tilfeller kan man også betale en lisenskostnad. Sistnevnte er typisk ved bruk av programvare som er dual-lisensiert.
I praksis er ikke Linpros rammeverk noe mer enn systemering av erfaringer og kunnskap som mange andre også har tillegnet seg. Folk som har jobbet mye med fri programvare kjenner til verktøyene som blir brukt, og de skjønner hva som er viktig og hva som ikke er viktig i en evalueringsprosess.
For mange bedriftskunder er det imidlertid ikke nok med gode erfaringer og en god magefølelse.
- Det dreier seg om gjøre et valg som det er godt å leve med i lang tid. En forutsetning er å øke sannsynligheten for at dette er programvare som lever videre, sier Thorsen Ranang.
Linpro har allerede brukt det nye rammeverket på noen kundeoppdrag, og de har satt opp kurs for de som ønsker å lære å gjøre jobben selv. I tråd med den åpne filosofien som ligger bak åpen kildekode, vil dette rammeverket deles ut til prosjektdeltagerne og lisensieres ut under en Creative Commons-lisens. Akkurat hvilken variant er imidlertid ikke helt avklart ennå.
I et kundeprosjekt brukte Linpro nesten fem dager på å gjennomføre en evaluering ved hjelp av rammeverket. Det dreide seg om en viktig komponent, og kunden skulle leve med valget i mange år. Da var det verdt å bruke tid og penger på en skikkelig gjennomgang. For andre kan omfanget være mindre, og i noen tilfeller kan det være nok med et par timers systematisk gjennomgang.
Martin Thorsen Ranang
Her kan du lese mer om rammeverket (PDF).
Les også:
- [24.04.2008] Friprog har blitt milliardindustri i Norge
- [20.12.2007] Bedrifts-Norge er åpen for fri programvare
