Sier nei til overvåking og datalagring

En spørre-undersøkelse om datalagrings-direktivet viser stor motstand blant de få som har hørt om det.

Del

26. feb. 2008 - 10:11

På oppdrag fra IKT-Norge har Sentio utført en landsomfattende spørreundersøkelse om nordmenns kjennskap og holdninger til Datalagringsdirektivet, som regjeringen om kort tid må ta stilling til. Direktivet legger opp til at all telefon og datatrafikk skal kartlegges og lagres i inntil 24 måneder.

På spørsmålet: Har du hørt om datalagringsdirektivet svarer 69 prosent nei, 3 prosent vet ikke og 28 prosent ja.

- At 69 prosent svarer nei, er å betrakte som et demokratiproblem, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Han og IKT-Norge er veldig kritisk til datalagringsdirektivet, og synes det er alvorlig at et slikt vedtak kan ble vedtatt nesten uten at Norges befolkning vet noe særlig om det.

- Her skal så godt som alle borgere i landet overvåkes, dersom direktivet blir vedtatt, og det uten at borgerne er klar over det. IKT-Norge mener at dette er en så alvorlig inngripen i personvernet til den enkelte borger at dette er en sak som ikke kan vedtas i det stille, sier Hoff.

På spørsmålet: Vil du at dine telefonsamtaler, sms og din datatrafikk(mail og web-besøk) automatisk skal bli registrert, overvåket og lagret i 24 måneder?, svarte 61 prosent nei, 5 prosent vet ikke og 35 prosent ja.

Ifølge IKT-Norge ble det gitt mer bakgrunnsinformasjon om direktivet før spørsmålet ble stilt. Det er imidlertid ikke alle som vet at leverandører uansett lagrer tilsvarende informasjon i en kortere periode for å kunne gi en spesifisert regning til sine kunder.

På spørsmålet: Er du villig til å betale ekstra for at myndighetene skal overvåke og lagre din telefon og datatrafikk?, svarer 91 prosent nei, 2 prosent vet ikke og 7 prosent ja.

Spørsmålet om hvem som skal betale for kostnadene ved å lagre dataene er sentralt for IKT-Norge og medlemsbedriftene. IKT-Norge har estimert kostnadene for dette til å ende på hele 250 millioner kroner.

- Det er myndighetene og da i særdeleshet politiet som kjemper for direktivet, og da er det også naturlig at det må være myndighetene som tar kostnadene dersom direktivet skulle bli vedtatt, sier Hoff.

- Blir telekomaktørene tvunget til å ta denne kostnaden vil det til syvende og sist bli sluttkunden som må betale en ekstra avgift på hver eneste faktura fra sine telekomleverandører. Hvis dette skulle bli aktuelt vil IKT-Norge oppfordre aktørene til å spesifisere dette på fakturaene som "overvåkningsavgift", sier Hoff.

Datalagringsdirektivet er et tiltak for å bekjempte terror og alvorlig kriminalitet. EU krever at alle medlemsland, samt de som er med i EØS må innføre tiltaket. Spørsmålet går i utgangspunktet kun på hvor lenge loggene skal lagres. Direktivet spesifiserer et minstekrav på 6 måneder og maks 24 måneder.

Flere politikere har imidlertid tatt til ordet for at dette er en så viktig sak at vetoretten må brukes for første gang. Konsekvensene av å gjøre det er ukjente, men samtidig er det mye misnøye med direktivet også i andre EU-land.

- Telekombransjen har arbeidet med denne problemstillingen i to år og vår konklusjon er at dette nye overvåkningsregimet ikke vil ha noen effekt på alvorlig kriminalitet. Terrorister og tunge kriminelle miljøer kan bare velge å benytte satellittelefon, IP-telefon, Skype, IRC eller koble seg opp på åpne trådløse nett og dermed unngå å legge igjen digitale spor. Dermed ender vi i en situasjon der 4,5 millioner nordmenn skal overvåkes hver dag, men der folk som virkelig har urent mel i posen slipper unna.

Les også: