20. februar ble det kjent at dommer Jeffrey White i San Francisco hadde gitt etter for et krav fra Bank Julius Baer & Co om å stenge nettstedet Wikileaks.org i USA for å ha offentliggjort dokumenter som banken mener er stjålne og forfalskede.
Les også:
- [27.07.2010] Digital hodepine for Pentagon
- [02.07.2010] Umulig å laste opp til WikiLeaks
- [20.02.2008] Wikileaks stanset i USA
Wikileaks.org er et nettsted der varslere kan publisere avslørende dokumenter anonymt. Hensikten er først og fremst å bistå opposisjonelle i Asia, tidligere østblokkland, Latin-Amerika, Afrika sør for Sahara og Midtøsten. Erfaringen viser at landet som opptrer hyppigst er USA, med en rekke tilfeller som avslører korrupsjon, hvitvasking av penger og annet snusk og fanteri. Tilfellet med Bank Julius Baer gjaldt påstått skattesnusk og hvitvasking i en filial på Cayman-øyene.
Dommerens stenging av Wikileaks i USA vakte store protester. Den var dessuten svært inneffektiv, fordi tjenesten har flere speilservere utenfor USA, der de omstridte dokumentene fortsatt var tilgjengelige.
I går ble det kjent at dommer Whites har trukket tilbake pålegget til Wikileaks’ nettilbyder i USA, Dynadot, om å stenge nettstedet.
Whites viser til grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet, at tiltaket ikke hadde den tilsiktede virkning siden dokumentene fortsatt var tilgjengelige, og til at domstolen ikke har myndighet til å iverksette denne typen tiltak.
Noe av dommerens problem var at Wikileaks ikke lot seg representere i retten og at det ikke var klart hvordan Wikileaks skulle oppfattes juridisk. Dommeren ser ut til å ha brukt det siste som påskudd for å unngå å ta stilling til substansen i saken: Uten at det foreligger en juridisk person å angripe, har ikke domstolen noe egentlig mål for sine tiltak. Ifølge New York Times måtte dommeren konstatere at Wikileaks ikke har en klar juridisk identitet, og at de heller ikke har svart på domstolens henvendelse.
Konklusjonen på dette er at hvem som helst kan publisere hva som helst på Wikileaks, og det finnes ingen måte for rettsapparatet å gripe inn på vegne av dem som mener seg urettmessig uthengt.
Hvis denne saken gjenspeiler en strid mellom ytringsfrihet på den ene siden, og rettssikkerheten på den andre, er det ikke sikkert den har noen egentlig vinner.
