Løsninger som for noen år siden var ren science fiction, begynner nå å dukke opp i noe mer håndfaste presentasjoner. Det er den amerikanske designeren Jim Mielkes nye brukergrensesnitt for mobiltelefoner et godt bevis på.
Mielke ser for seg et implantat som legges under huden. Implantatet har en overflate som er dekket av en matrise med feltproduserende bildepunkter. Disse kan aktivere en tilsvarende matrise med bildepunkter som er blitt tatovert inn i huden på brukeren. Men i stedet for å bruke vanlig blekk, er tatoveringen basert på mange bitte små kuler som er fylt med et materiale som endres fra gjennomsiktig til svart når det utsettes for et elektromagnetisk felt.
Skrus «skjermen» av, vil tatoveringen bli helt usynlig.
Implantatet skal bare inneholde selve brukergrensesnittet, samt en Bluetooth-enhet som kommuniserer med resten av mobiltelefonen, som kan plasseres for eksempel i en lomme eller veske.
Selve implantatet er flatt, tøyelig og laget av en blanding av silisium og silikon. Det skal kunne settes på plass gjennom et lite snitt i huden og så rulles ut.
Batterier under huden er ikke så veldig praktisk, så Mielke ser for seg at implantatet er koblet til en arterie og en vene. En bloddrevet brenselcelle på størrelse med en mynt omdanner glukose og oksygen fra blodet om til elektrisk strøm for å drive skjermen, som også er trykkfølsom.
Skjermen skal også kunne kommunisere trådløst med andre enheter som er blitt implantert i den samme kroppen, for eksempel enheter som overvåker bærerens helsetilstand eller alkoholnivå.
