Det norske Sametinget har kjøpt løsningene for 500.000 kroner, og stiller dem gratis til disposisjon til alle samer. Du kan hente dem på Sametingets kontorer i Norge, og hos sametingene i Sverige og Finland. Filene er også tilgjengelige over Internett, fra blant andre Samisk språkråd og ETS-nett, Internett-tjenesten til kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland. (Følg pekerne øverst i høyre marg.)
Løsningene består av samiske skriftfonter med egen kodetabell, og programvare som gjør disse tegnene tilgjengelige fra tastaturet på en PC eller en Mac. Kodetabellen erstatter to atskilte ISO-standarder, og en rekke hjemmesnekrede tastaturstandarder. Arbeidet med disse nye standardene ble påbegynt etter en konferanse i Karasjok i juni 1996, med 70 deltakere.
- På konferansen ble en rekke instanser fra Norge, Sverige og Finland enige om en ny kodetabell og en ny tastaturløsning, sier Audun Lona. - Tre dager etter konferansen hadde alle leverandørene lagt om til disse felles løsningene.
Arbeidet var likevel ikke slutt, fordi kodetabellen viste seg å kollidere med en rekke applikasjoner. Samisk datautvalg, med tre representanter fra Norge og en fra hver av Sverige og Finland, foretok hele fem justeringer før man kom fram til dagens løsning.
- Den ser ut til å funke, sier Lona. - Det går greit med Windows og Lotus Notes. Men vi må bare innse at løsningen aldri vil fungere fullt ut tilfredsstillende for alle applikasjoner. Vi har også måttet ta flere runder på tastaturet, for ikke å få for mange kollisjoner med hurtigtaster i de mest populære applikasjonene.
Lona sier man nå har en felles løsning for alle varianter av samiske språk, unntatt der man nytter kyrilliske bokstaver.
Løsningen er en mellomløsning, mens man venter på Unicode, 16 biters tegnsettet som lover å ta i seg all verdens språk.
- Selv om Unicode skulle komme neste år, vil det ta flere år før alle kan ta det i bruk. Det vi har nå, er en løsning der alle samer endelig kan skrive sitt morsmål, og utveksle samiske dokumenter med andre, uten å måtte punge ut med opptil 5000 kroner for en egen tastaturløsning.
Finansieringen satt langt inne. Ikke noe departement i Oslo, og heller ikke Samisk utdanningsråd, var villig til å yte noe økonomisk bidrag. Til slutt skar Sametinget gjennom.
- Det er en menneskerett å kunne skrive sitt morsmål uten å måtte punge ut i dyre dommer, sier Sametingspresident Sven-Roald Nystø som tok imot CD-ene på vegne av sametingene i Norge, Sverige og Finland. - Dette er en dag vi har sett fram til i to år. Det er en løsning vi kan leve med i mange år. På den andre siden er det også et første skritt. Jeg håper vi skal makte å følge med i IT-utviklingen, selv om det er få som bruker det samiske språket.
