I dag starter den norske konferansen om åpen kildekode og fri programvare, Go Open 2008. Blant de inviterte hovedtalerne er Zak Greant, en frittstående, canadisk konsulent som også er ett av fire medlemmer i staben til Mozilla Foundation. digi.no har fått prate med Greant i forkant av konferansen.
Les også:
- [09.09.2008] Lønnsomt friprog-selskap trenger folk
- [24.06.2008] Nå er friprog-selskapet eZ en pengemaskin
- [24.04.2008] Friprog har blitt milliardindustri i Norge
- [08.04.2008] Offentig sektor
skal dele gratis
- [27.02.2008] Friprog-eliten kommer til Norge
Greant innleder samtalen med å fortelle at han egentlig skulle bli kokk, men at han i første halvdel av 1990-tallet snublet over Internett og begynte å interessere seg for webprogrammering. I likhet med mange andre, lærte han seg i begynnelsen mest ved å se på hva andre hadde gjort, for så å kopiere dette. Men han begynte også å lære bort det han selv hadde lært, noe som satte større krav til kunnskapen hans.
Greant brukte PHP i forbindelse med webutviklingen, siden det er et språk som ikke-programmere forholdsvis enkelt kan komme i gang med. Senere har han også bidratt til utviklingen av PHP.
Senere har Greant jobbet mye med lisensieringsspørsmål, blant annet for MySQL og norske EZ Systems.
Mange sitter med inntrykket av at mye fri programvare er lite tilpasset vanlige brukere, og at fri programvare som konkurrerer med proprietære produkter, ofte mangler funksjonalitet som er etablert og tas for gitt. Det er ikke Greant uenig i.
- Folkene som lager programmene, løser problemer som er viktige for dem selv først, sier Greant og nevner kompilatoren GCC som et eksempel på noe som er virkelig avansert. Den er det selvfølgelig først og fremst er utviklere som benytter.
- Databasesystemet MySQL startet med å dekke de fleste behovene til webutviklere. Først senere er den blitt rettet mot Oracle og Microsofts SQL Server, sier Greant, men mener at databasealternativet PostgreSQL er et eksempel på det motsatte. Det har langt mer funksjonalitet enn MySQL, selv om det er færre utviklere som står bak.
- Det er ofte fortsatt slik at det er utviklere med akademisk bakgrunn som leder prosjektene. Men det kommer stadig flere eksempler på mindre akademiske prosjekter, sier Greant. Han deler gjerne åpen kildekode-prosjektene inn i fire klasser:
3. BSD - antagelig det første åpen kildekode-produktet. Krevde dyr maskinvare og mye ekspertise.
2. Perl - krever gode programmerere, men er likevel verktøy med mange bruksområder. Ikke-spesialiserte.
1. PHP - utvikling og verktøy for ikke-programmere. Mindre akademisk.
0. Firefox, Miro. Programmer for ikke-programmerere. Ment for programmerernes familier.
- Alle starter med grunnleggende funksjonalitet, men den viderekommende funksjonaliteten er i ferd med å komme på plass, sier Greant.
- Bruken av åpen kildekode kan sammenlignes med kunnskapen om lesing. For tusen år siden var det bare de velutdannede som kunne lese - det var uinteressant for de andre. I dag kan i praksis alle lese, i alle fall i industrilandene.
- Nå er også ordinære PC-brukere i ferd med å la seg begeistre over åpen kildekode.
Han forteller at når han i blant har hatt på seg en Firefox-t-skjorte, har han fått begeistrede kommentarer fra folk i sikkerhetskontrollen på flyplasser, og den kvinnelige resepsjonisten på det norske hotellet han bor på, ville gjerne prate med ham om OpenOffice.org, etter at hun la merke til hvem som hadde bestilt rommet hans.
Greant forteller at det i de fleste åpen kildekode-prosjekter er delt opp i enkeltproblemer eller komponenter som løses av enkeltpersoner eller små grupper.
- Disse bidrar typisk over en begrenset periode hvor de har tid eller råd. Mange arbeider for en stor bedrift eller lever selv av åpen kildekode.
Greant sammenligner åpen kildekode med juss. Det dreier seg ikke om hemmelig kunnskap, men det gjøres bedre med en spesialist.
- Det er mulig å forsvare seg selv i retten, men de fleste velger å engasjere en advokat til å gjøre dette. Det samme gjelder ved bygging av programvare.
Hvorfor er fri programvare/åpen kildekode viktig
- Det avhenger av hvem du spør. Med et forretningssynspunkt betyr det at du ikke trenger å betale for noe som er allment kjent. Da MySQL kom inn på markedet, ville det vanligvis ha krevd et enorm budsjett for å konkurrere med Oracle, IBM også videre. I stedet har selskapet vunnet markedsandeler uten bruk av store midler, sier Greant.
- For individuelle er nok tilgangen på gratis produkter viktigst, mens for den offentlige virksomheten er både det å ikke behøve å knytte data til et gitt selskap, sammen med betydelige innsparinger, det viktigste. Det er våre skattepenger regjeringen bruker, sier Greant, og nevner en test gjort av den franske regjeringen, hvor bruken av fri programvare førte til 80 prosent lavere totalkostnader, i tillegg til bedre service. Dessuten ble pengene i all hovedsak betalt til franske selskaper.
- Det er vanskelig å tenke langsiktig i dagens bedriftsmiljøer - Alle IKT-kunder tenkter kortsiktig profitt, det er vanskelig å tenke langsiktig i dagens bedriftsmiljøer. Selv om mange sliter med dagens løsninger og taper mye penger på dette, er det liten vilje til å investere i noe som på sikt kan løse problemene.
Greant tror likevel at fri programvare vil ta over på mange sentrale felter og at selv Microsoft så smått har begynt å forberede seg på dette.
Fri programvare og norske bedrifter
Det er mange som er involvert i fri programvare i Norge. Greant viser til undersøkelsen "Adoption of Open Source in the Software Industry", skrevet av Øyvind Hauge, Carl-Fredrik Sørensen og Reidar Conradi ved NTNU. Den viser at blant 569 norske IT-selskaper som utvikler programvare, har 266 eller 46,9 prosent integrerte åpen kildekode-komponenter i sine egne programvareløsninger. Andelen som har gjort dette, vokster med størrelsen på selskapet. Av selskaper med over 100 ansatte, har 56,9 prosent integrert åpen kildekode i sin egen programvare.
16,3 prosent av selskapene som svarte, oppga at de hadde ansatte som bidrar til åpen kildekode-prosjekter. 4,9 prosent av selskapene har egne åpen kildekode-prosjekter, selv om forfatterne av undersøkelsen mener at kun et fåtall av disse utgjør en viktig del av bedriftenes virksomhet.
Friprogsenteret oppgir at omtrent 450 personer vil delta under Go Open-konferansen. Dette inkluderer både toppledere i norske bedrifter, regjeringsmedlemmer og andre interesserte.
Greant skal i sin tale snakke om hva fri programvare er, forklare de ulike klassene av lisenser og hvilken påvirkning fri programvare vil ha på det norske samfunnet og norske bedrifter.
- Man har oppnådd mye oppmerksomhet rundt arrangementet, som danner et forum for en bred diskusjon om hva fri programvare betyr for samfunnet. Det er også viktig at samfunnslederne skjønner den teknologiske utviklingen, sier Greant og viser til at mens Internett var noe for akademikere og spesielt interesserte så sent som for 15 år siden, bruker nesten alle det i dag til bestilling av reiser, banktjenester og mye annet.
- Det er vanskelig å diskutere fri programvare uten å diskutere Internett. Du kan dele informasjon uten kostnader. Har du ingen datamaskin, kan du låne en, for eksempel på biblioteket. Når ting kan deles gratis, uten begrensningene til kopien, er det tiden til brukeren som blir den begrensende ressursen, sier Greant.
Han mener at blant annet platebransjen sliter med å innse dette.
- Platebransjen har vokst opp på grunn av kostnadene ved distribusjon. De har en stor organisasjon, men med fri programvare og Internett tar man vekk behovet for mange av disse leddene. Enkelte artister greier seg allerede helt uten platebransjen, sier Greant.
