En tidligere MMI-undersøkelse avdekket at 86 prosent av de ansatte i helsevesenet frykter at det blir lest for mye i pasientjournalene utover det som er nødvendig. Samtidig unnlater helsepersonell av samme grunn å journalføre opplysninger når de har helsepersonell som pasienter.
Pasientombudskollegiet angir at de jevnlig mottar saker som går på svikt i sykehusenes datasikkerhet, snoking i journaler og brudd på taushetsplikten.
Frykten for snoking har økt med elektroniske pasientjournaler, selv om dette kanskje var et enda større problem med gamle papirbaserte sykejournaler. Når man bestilte sykejournalen var det helt umulig å vite hvem som hadde innsyn, fordi papirjournalen da «reiste i systemet», lå på kontorer, vaktrom og resepsjoner der man aldri visste hvem som leste – og det var i ettertid ikke sporbart.
Med elektroniske pasientjournaler derimot vet man hvem som leser, hvor og hvorfor i motsetning til før. Alle kan se hvem som har befatning med pasienten, enten de er hjelpepleiere, sykepleiere, fysioterapeuter, leger eller psykiatere logge seg inn og følge med fra sin egen PC.
På en måte skulle dette tilsi større sikkerhet med elektroniske pasientjournaler. På den annen side frykter mange pasienter for innsyn. Datatilsynets Georg Apenes mener norske sykehus lekker som en sil og hvem som helst kan klikke seg inn.
«Personvern i helsesektoren» var gårsdagens tema på seminaret arrangert av Personvernkommisjonen.
Tidligere sjefslege og leder av medisinsk IKT ved St. Olavs Hospital, Ola Bergslien, tror en mer åpen holdning til innsyn i egen pasientjournal vil dempe snokingen.
Selv om alle har rett til innsyn i egen journal, erfarer han svært få forespørsler fra pasientene. Dette kan tyde på at det fortsatt er lite bevissthet rundt dette.
Av 55.000 innleggelser i året og 280.000 polikliniske undersøkelser, er det maks 100 pasienter som spør om innsyn i journalen, anslår Bergslien.
– Jeg mener det bør være en standard rutine fra sykehuset å tilby pasienter som avslutter et sykehusopphold sin egen pasientjournal som viser hvem og hvor ofte helsepersonell har logget seg inn i journalen, sier Bergslien til digi.no.
Dette tror Bergslien vil virke preventivt i forhold til snoking, og vil dessuten lette oppgaven til helsepersonell som er helt avhengig av innsyn i journalen.
Bergslien opplevde selv etter en innleggelse at hans journal i løpet av noen få dager var innlogget over 40 ganger.
– Norge har ikke hatt gode hjemler for tillitsbrudd på snoking av pasientdata. Vi må ha sterkere reaksjoner som for eksempel oppsigelse, framholder Bergslien.
Datatilsynet på sin side foreslår at alle pasienter en gang i året får tilsendt sine journallogger – og kan sjekke hvem som har lest dem.
Ved at pasientene får tilgang på loggene, kan de selv oppdage hvor ofte – og hvem – som har lest i journalene deres.
Dermed kan pasienten selv sette strek for snokingen, og helsepersonell som har behov for innsyn behøver ikke å bli mistenkt for å snoke.
9. mai trådte det nye lovforslaget i kraft som lyder:
«Det er forbudt å lese, motta, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i første ledd uten at det har et nærmere bestemt formål begrunnet i tjenestelig behov og er i samsvar med lovens bestemmelser om taushetsplikt.»
