Hvilke leverandører er de mest populære i Norge når det gjelder lagringssystemer til bedrifter, målt i lagringskapasitet?
Tallene er ikke så lett å få tak i. Gartner har gitt digi.no en oversikt for 2007 over regionen Europa, Midtøsten og Afrika (EMEA), men offentliggjør ikke spesifikke tall for Norge. Tabellen nedenfor viser dette.
Forholdet mellom omsetning, antall leverte enheter og antall leverte petabytes bekrefter at HP leder innen de rimeligste systemene, mens EMC leder innen de dyreste. Aktøren på tredje plass, NetApp, viser noe svært interessant: Gjennomsnittlig kapasitet per enhet er 17,9 terabytes. Det er faktisk høyere enn gjennomsnittet for EMC: 16,5 terabytes per enhet.
Gartners tall for Sverige viser at NetApp leverer både mer kapasitet og flere enheter enn EMC. I Sverige og Norge har NetApp ingen egen organisasjon. Produktene selges av Proact, en nordisk lagringsspesialist som tar seg av NetApp og av flere andre leverandører av lagringsprodukter. Proact ble opprettet i oktober 1994 og samlet opp den norske og svenske virksomheten til amerikanske StorageTek innen lagring i åpen nettverksmiljøer.
Proact er notert på Stockholm-børsen siden 1999, og har i dag rundt 270 ansatte, hvorav 70 i Norge. I fjor var omsetningen 865 millioner svenske kroner, hvorav nærmere 190 millioner (norske) kroner i Norge. Selskapet fordeler virksomheten på 16 lokalkontorer i Danmark, Sverige, Finland, Latvia, Litauen, Nederland og Norge.
– Vi har jobbet med NetApp i ti år i Norge, forteller Omar Lien som er strategi-ansvarlig i Proact på nordisk basis. – Basert på analyser vi har kjennskap til, har vi denne oppfatningen av hvem som leverer lagringskapasitet til norske bedrifter: Målt i lagringsmengde per merke troner HP øverst med 4,2 petabytes. Så kommer NetApp med 2,8 petabytes. Derfra er det forholdsvis langt ned til EMC (1,4 petabytes), IBM (1,3 petabytes) og Hitachi (1,2 petabytes).
Dersom dette stemmer, er tendensen i Sverige enda mer markant i Norge: Målt i levert lagringskapasitet er altså NetApp dobbelt så store i Norge som EMC, enda EMC må antas å lede når det gjelder omsetning..
– Vi tror vi har et godt grep om vårt norske marked, sier Lien. – Våre 70 folk er spredt geografisk. Vi kan stille opp minst så raskt som kravet er. Og vi er kjent for å kunne levere løsninger med 100 prosent oppetid, som til Helse Midt-Norge.
Proact arbeider med løsninger, konsulenttjenester og opplæring innen lagring, sikkerhetskopiering og arkivering. Selskapet har tradisjon for å ta inn spissprodukter og utvikle egen kompetanse for å bygge disse inn i praktiske løsninger.
– Vi ønsker å posisjonere oss som «state of the art». Det var vi som brakte deduplisering til Norge med løsninger fra Data Domain, og vi var også første ute med CAS – «content adressed storage» – da vi tok inn Caringo. Norske kunder er ganske tidlig ute med å ta i bruk avanserte teknikker. Vi er en integrator: Vi er ikke bundet til noe eget merke, og kan følgelig se på en rekke produkter.
Forskjell på backup og arkiv
– Mange kunder skjønner ikke skillet mellom arkivering og backup, forteller Lien. – Formålet med en sikkerhetskopi er å kunne gjenopprette et system. Det er ikke smart å bruke backup som arkiv. Om ti år får du sannsynligvis ikke lest tapen lenger.
Lien mener at det fornuftige er å legge ting som er eldre enn tre måneder i arkivet, i et format man kan stole på vil være lesbart i mange år.
– Det nytter ikke å kjøre «restore» gjennom Legato eller andre verktøy for å finne fram til gamle dokumenter eller transaksjoner. Skal man spore delbetalinger tilbake i tid, trenger man et tilgjengelig arkiv.
Lien anbefaler også brukere å være kritiske til hva de tar vare på.
– Det er så lett i dag å tenke at vi ikke gidder å bruke tid på å slette, siden lagring er så rimelig. Men på et eller annet tidspunkt når vi det punktet der vi ikke kan tillate oss å fortsette å sløse med kapasitet og energi. Vi har tatt initiativ for å lære opp folk til å skille mellom det de kan ta vare på og det de kan kaste.
Proact har merket at holdningen til dette har endre seg de siste par årene.
– For tre til fire år siden gikk vi ut med et tilbud om å hjelpe bedrifter til å analysere e-post. Vi tilbød to dagers kostnadsfri analyse, og kontaktet 250 kunder. Vi fikk svar fra 80, og det ble til at vi gjennomførte 25 analyser. Herfra fikk vi bare én kontrakt på å lage et system for hensiktsmessig arkivering av e-post. I dag ville et tilsvarende tilbud gitt 100 prosent tilslag.
Lien mener at seriøse bedrifter i dag ikke van velge bort å arkivere e-post.
– E-post brukes i forarbeid til kontrakter og omfatter følgelig dokumentasjon som er nødvendig å framskaffe i tilfelle konflikt. Mange bruker e-post til å bestille varer. Jurister utveksler dokumenter per e-post, også i form av pdf-dokumenter med underskrift. De tyr ikke til vanlig postgang.
Arkivering krever siling.
– Det er blant annet ikke noe poeng å arkivere privat mail. Fjerner man ikke private meldinger, ender man opp med å arkivere masse som ingen har behov for. Man må analysere og klassifisere det man har av informasjon, og arkivere kun det som er påkrevet.
Lien mener det ikke er mulig å bare slå fast at alt på firmaets e-postserver er firmaets eiendom, og gjøre det til arkivregel.
– Det vil nok føre til å folk blir mer forsiktig med hva de bruker firmaets e-post til, men i praksis vil det gjør situasjonen helt håpløs.
Å skille arkiv fra backup innebærer ikke at sikkerhetskopiering er blitt mindre viktig.
– Sikkerhetskopiering og gjenoppretting alltid må betraktes som to sider av samme sak. Evnen til å kjøre en effektiv «restore» er selve poenget. Man må sørge for at gjenoppretting kan skje i samsvar med garantiene man har gitt kunden. Dette prinsippet forklarer mye av den framgangen vi har hatt med NAS-teknologi innen oljebransjen.
Her kommer Lien naturlig inn på et konsept som for mange er enda en av mange ubegripelige tre bokstavers forkortelser, men som for Proact er et satsningsområde: «Information Lifecycle Management» eller ILM.
– Poenget er at all data har en verdi når det opprettes. Men verdien endres over tid. Derfor er det regningssvarende å ordne seg slik at man har data liggende på riktig plattform til riktig pris til riktig tid. Det tar tid å gjennomføre analysene som må legges til grunn når man lager slike løsninger. Man må formulere klare regler, knyttet til regnskap, til interne behov eller til offentlige krav. Slike analyser tar tid, men de er verdt det når man har store mengder informasjon.
Innen olje kan man erfare at data fra en prøveboring langt tilbake i tid plutselig kan vise seg å være ettertraktet.
– Man kan faktisk oppleve å tjene gode penger på å selge data som tidligere var svært lite verdt. Forutsetningen er selvfølgelig at man vet hvor de er, og kan dokumentere hva de er.
Deduplisering
Deduplisering betegner løsninger for å sikre at data eller dokumenter bare lagres én gang i et gitt arkiv. Hvis mange medarbeidere har sendt hverandre samme dokument som e-postvedlegg, skal arkiv- eller backup-løsningen bare oppbevare ett eksemplar av dette dokumentet.
– I Norge har vi solgt rundt 35 systemer med deduplisering, sier Lien. – Anslagsvis 15 til 20 prosent av våre kunder har i dag anskaffet deduplisering i en eller annen form.
Lien understreker at effekten av deduplisering varierer alt etter hva slags data man har. Jo oftere brukerne kopierer data, jo større blir effekten.
– Flere og flere leverandører snakker om deduplisering, men det er ikke så mange som har konkrete produkter og markedsandeler. I Norge tilbys det få produkter, og ingen av den dominerer. Data Domain-produktet som vi leverer, gjelder datasenterdeduplisering på backup, og er ledende på sitt område i både Norge og verden. Vi har videre levert løsninger fra Symantec der poenget er å deduplisere data når det tas backup av klienter.
Proact Norge fikk tak i Symantec-ekspertise i februar i år, da de kjøpte alle aksjene i Xperion som også er partner for VMware og Sun. Det er hovedsakelig ekspertisen innen Veritas Software som teller for Proact.
– Vi tror vi er om lag like store på Veritas-produktene som Ementor.
Et eget panel sentralt i Proact ser på alle tekniske nyheter innen lagring.
– Vi følger blant annet nyheter innen alternative lagringsmedier som SSD [Solid State Disc]. Vi vurderte et produkt fra Texas Memory Systems som vi ikke fant formålstjenlig. En annen av våre partnere, Hitachi, er i ferd med å utvikle noe. Vi vil se på det når vi får tilgang til det.
Les også:
- [22.02.2010] Lagringsspesialist med vind i seilene
- [19.05.2009] Digitale arkiv krever egen makulering
- [26.02.2009] Virtualisert lagring med garanti
- [05.09.2008] Kraftig vekst innen ekstern lagring
- [13.02.2008] Proact kjøper Xperion
- [25.09.2007] Dropper filsystem, øker farten
