Det har vært en mangel i helsepersonelloven at den ikke eksplisitt forbyr det forhold at personell eller andre gjør seg kjent med taushetsbelagte pasientopplysninger uten at det har grunnlag i tjenestelige behov. Erfaringer viser at «snoking» i journaler forekommer.
I februar 2007 kalte Georg Apenes, direktøren for Datatilsynet, journalsikkerheten for «et skrøpelig system». Han mener norske sykehus lekker som en sil og hvem som helst kan klikke seg inn.
Dette har også Målfrid J. Frahm selv følt på kroppen. På seminaret «Personvern i helsesektoren» arrangert av Personvernkommisjonen, fortalte Målfrid åpenhjertig til en fullsatt sal om sine erfaringer om snoking.
Les også:
- [15.01.2009] Raser mot Personvernkommisjonen
- [09.06.2008] Ansattes PC var hemmelig stemplingsur
- [20.05.2008] Innsyn skal sette strek for snoking
Frahm Jensen har både jobbet som helsearbeider og vært innlagt som pasient. Helt siden 1989 har hun fått psykiatrisk behandling når hun har hatt behov for det. Dermed har hun opplevd både den gamle papirbaserte journalverden og den nye, elektroniske.
Hun oppdaget utfra loggene at alle i seksjonen ved den psykiatriske klinikken hadde tilgang til det Målfrid fortalte psykiateren i fortrolige samtaler.
- Jeg er svært glad for at det nå kommer en lov som setter sanksjoner for snoking. Det burde ha kommet for lenge siden, sier hun.
Forbud mot snoking i pasientjournal trådte i kraft 09.05.2008.
Erfaringer fra blant annet en straffesak mot et helseforetak har vist at det har vært et hull i helselov-givningens regler om vern av pasient-opplysninger.
Dette hullet er nå tettet ved den nye bestemmelsen i helsepersonelloven § 21A, som forbyr «journalsnoking». Det gir et klart lovforbud mot det å tilegne seg pasientopplyninger uten at man har tjenestelige behov for det.
Det har tidligere vært slik at det ikke kunne innfortolkes i helsepersonelloven § 21 at det er forbudt å gjøre seg kjent med taushetsbelagte opplysninger slik at det kunne straffesanksjoneres. Helsepersonelloven ny § 21A og helseregisterloven ny § 13A og endring i § 34, gjør at «snikkikking» eller «snoking» nå kan straffesanksjoneres.
Det er etter dette helt klart at «snikkikking» eller «snoking» i taushetsbelagte opplysninger er ulovlig og overtredelser vil kunne medføre straff og/eller administrative sanksjoner. Endringen er spesielt viktig ved at man ved utstrakt bruk av elektronisk behandling av pasientopplysninger, i langt større grad enn tidligere, nå er lettere tilgjengelig for flere. Formålet med taushetsplikten er å verne pasienters integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell.
Bestemmelsene om taushetsplikt skal sikre at pasienter oppsøker helsetjenesten ved behov for helsehjelp uten at de trenger å frykte at uvedkommende får tilgang til opplysninger om dem. Den vedtatte endringen vil styrke pasientenes rettsikkerhet.
§ 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger
Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
