Kjennelsen til dommer Thomas Penfield Jackson slår fast at Microsoft har misbrukt sitt lovlige monopol innen operativsystemer til på ulovlig vis å skaffe seg hegemoni innen markedet for nettlesere
Microsoft har misbrukt sin slagkraft innen programvaremarkedet til å opprettholde sitt monopol innen operativsystemer. Integreringen av nettleseren i operativsystemet var et ulovlig tiltak, motivert av et ønske om å tvinge Netscape ut av nettlesermarkedet.
Microsoft har altså, ifølge kjennelsen, brukt ulovlige virkemidler til å opprettholde sin monopolmakt, samt brukt ulovlige virkemidler i et forsøk på å oppnå monopolmakt over nettlesermarkedet.
Kjennelsen avviser derimot at Microsofts avtaler med PC-leverandører og Internett-tilbydere for å hindre disse fra å tilby Netscapes nettleser til sine kunder, utgjør noe lovbrudd.
Det var ventet at kjennelsen om sakens juridiske forhold ville gå i Microsofts disfavør, i likhet med høstens kjennelse om sakens fakta, der dommeren ga Microsofts motstandere rett på nesten samtlige punkter. Noen analytikere mener den juridiske kjennelsen er noe krassere enn ventet.
Neste skritt i prosessen er å fastslå straffetiltak på bakgrunn av kjennelsen om hvilke lovbrudd Microsoft har begått. Partene skal levere hver sin innstilling, deretter blir det høring, før dommeren trekker seg tilbake for å utarbeide kjennelsen om straffetiltak. Dette kan ta fra tre måneder og oppover.
Kjennelsen kom etter børsens stengetid. Før stengetid falt Microsofts aksjer over 15 dollar til 90,88 dollar. Etter stengetid steg kursen til nesten 93 dollar. Flere analytikere anbefaler å bruke anledningen til å kjøpe Microsoft-aksjer. En kurs på 75 dollar betraktes som en slags nedre grense for kortsiktig fall. Selv om Microsoft svekkes noe, antas inntjeningen å fortsette å vokse med 30 prosent i mange år framover.
Microsoft varslet at det ville kreve en framskyndet ankeprosess. Det betyr at en anke mot straffetiltakene vil kunne behandles allerede til høsten av en ankeinstans, eventuelt gå direkte til USAs høyesterett dersom dommeren skulle anbefale det. Toppsjef Steve Ballmer sa at Microsoft er villig til å gjenoppta forliksforhandlinger.
En oppdeling av Microsoft er blant de straffetiltakene dommeren vil måtte vurdere. Ifølge amerikanske medier betraktes det som svært lite sannsynlig at et eventuelt pålegg om å splitte Microsoft ville overleve en anke til høyesterett. Noen mener at dommerens innstilling om straffetiltak vil varsles av tidsplanen når den gjøres kjent. Jo kortere tid, for eksempel tre måneder, desto mindre sannsynlig er det at kjennelsen vil kreve en oppdeling.
Visejustisminister Joel Klein som har håndtert saken på vegne av USAs regjering, ser på kjennelsen som en stor seier, men ville ikke uttale seg om straffetiltak. Han understreket at det viktigste for regjeringen er å sikre at lovbruddene som Microsoft har gjort seg skyldig i, ikke gjentas.
Toppsjef i Sun, Scott McNealy, krever i en erklæring at Microsoft splittes og hindres fra å investere i nye selskaper. Han krever videre et åpent programmeringsgrensesnitt mot Windows, en offentlig prisliste for alle Microsoft-produkter, og et forbud mot at Microsoft inngår eksklusive avtaler som hindrer selskapets partnere fra å gjøre forretninger med Microsofts konkurrenter.
Tidligere toppsjef Jim Barksdale i Netscape, anbefaler også at Microsoft deles opp. Talspersoner fra Red Hat og Caldera har kommet med kommentarer som uttrykker både glede over tilbakeslaget for Microsoft, og frykt for at myndighetene skal gripe for mye inn i programvarebransjen.
Ledelsen i Oracle avstår fra å diskutere konkrete straffetiltak. Apple, Dell og IBM er blant dem som foreløpig nekter å kommentere kjennelsen.
