Trønderselskapet Atmel Norge gjør det bra for tiden. Selskapet som ble startet opp i 1995 av kameratene Alf-Egil Bogen og Vegard Wollan, har i dag vokst til 40 ansatte, kan skilte med en verdensledene teknologi og kontrakter de fleste dataselskap bare kan fantasere om - i ekstra våte drømmer.
Sammen med Sony har selskapet utviklet en brikke som gjør det mulig å detaljkontrollere hvor mye strøm det er igjen på batteriet, i minutter, til enhver tid. I løpet av månedene fremover skal trønderne levere 10.000 brikker til Sony.
- Vi har hatt god innpass hos de store produsentene, blant andre Nokia, Ericsson og Motorola samt andre teknologiselskaper, sier Alf-Egil Bogen til digi.no. Selskapet produserer kretser og mikrobrikker til bruk i mobiltelefoner og andre små apparater.
Det hele begynte med at de to gründerne sammen med Gaute Myklebust solgte rettighetene på en halvlederkrets til storkonsernet Atmel. Dette var i 1995 og siden har trønderne gjort det godt under det store datakonsernets beskyttende vinger.
Atmel Norge står for produktlinjen som kalles AVR i Atmel-konsernet. Dette betyr at nordmennene er eneleverandør av konsernets kretser og små prosessorer. Hva AVR betyr er en mer eller mindre godt skjult hemmelighet, men R-en står i hvert fall for RISC.
Nå er ordrepågangen på slike brikker, kretser og prossesorer så stor at herrene Bogen/Wollan vil ha flere ansatte. Håpet er at de kan nå 80 ansatte i løpet av kort tid.
Selskapet, som er filial av det amerikanske storkonsernet Atmel, notert på teknologibørsen Nasdaq, har levd en anonym tilværelse i Stiftsstadens næringsliv. I Trondheims likningsprotokoller vil nok initiativtakerne til norske Atmel ikke klare å gjemme seg: Med aksjer og opsjoner i moderselskapet Atmel har gründere og ansatte i trondheimsbedriften nytt godt den voldsomme veksten i teknologisektoren på Nasdaq og endt opp som "skikkelige" IT-millionærer.
- Aksjeverdien har jo tidoblet seg siden vi kom inn, sier Bogen til digi.no, uten at han vil utdype hvor mye han sitter igjen med selv.
Atmel solgte i fjor teknologi for halvannen milliarder dollar, noe som tilsvarer 12 milliarder norske kroner.