"Nygaard/Dahl-dommen" ble en relativt vellykket aprilspøk: Henvendelsene har vært mange. Og Kristen og jeg moret oss kostelig under forberedelsene til spøken...
Hele aprilspøken finner du her:Men en aprilspøk ikke uten undertone fra min side:
Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl vant i Høyesterett
Nygaard fikk patent på objektorientering
Nygaard-dommen kan få store internasjonale konsekvenser
Det har vært et gjennomgående trekk gjennom hele datahistorien at de viktigste "oppfinnelsene" som er gjort, har vært gjort av forskere og forskningsinstitutter med små midler. Alle disse oppfinnelsene har uten unntak blitt kommersialisert av firmaer utenfor forskningsinstituttene. Uten at opphavsmennene verken har fått anerkjennelse eller penger. Det gjelder ikke minst Nygaard/Dahl hvis epokegjørende arbeid mange mener skulle kvalifisere til en Nobelpris i informatikk.
Men det gjelder også andre. Tenk bare på forskningsenteret PARC som fotokopieringselskapet Rank Xerox etablerte i slutten av 70-årene. Det huset USAs fremste hjerner, og i løpet av en tiårsperiode skape PARC all den teknologien vi i dag omgir oss med, inkludert objektorientert programmering. (Som Alan Key fikk tak i via det israelske forsvaret. Hvordan Nygaard/Dahls Simula-prosjekt havnet der er fremdeles et mysterium. Alan Kay kalte sitt objektorienterte programmeringspråk Smalltalk, men det er grunnleggende likt Simula).
Men det var ikke PARC og forskerne der som fikk noen glede av sitt arbeid. Alt ble "stjålet" av andre. Mest berømt er det besøket en ung guttegjeng avla PARC i desember 1979 - ledet av en 24 år gammel langhåret hippie med bare grunnleggende tekniske kunnskaper, uten sluttført eksamen innen noe fag, og som nettopp hadde tilbrakt et år av sitt liv for å studere Zen-buddhisme i India.
Det besøket ble avgjørende. Denne gutten så der prototypen på et nytt brukergrensesnitt - et grafisk brukergrensesnitt. Der og da "stjal" han det, og utviklet det på sine egne maskiner. Det ble senere hetende Windows....
Det grunnleggende spørsmålet er:
IT er en idèbransje, hvordan kan en beskytte seg mot at idèer blir stjålet? Eller kanskje ennå mer vesentlig: er det noen grunn til å beskytte seg mot dette?
Husk at forskeren John von Neumann - til stor bestyrtelse hos sine mer kommersielt orienterte medarbeidere - i 1945 i en fagartikkel offentliggjorde prinsippene bak verdens første datamaskin. Han var forsker, og forskningens karakter er at resultater fritt skal stilles til dispisosjon for andre. Effekten av von Neumanns artikkel var at det ikke lenger ble mulig for noen å ta patent på datamaskinen.
Hvordan ville utviklingen ha gått hvis noen hadde hatt eneretten på å produsere datamaskiner? Datamaskiner hadde helt sikkert ikke hatt samme utbredelse og betydning som det har i dag.
Slik er forskningens tunge skjebne: Andre tjener på forskningens resulater. Men æres den som æres bør: John von Neumann, Nygaard/Dahl, forskerne på PARC, Licklider, Roberts, Baran - alle de som skapte Internett i sin tid -, fortjener den takk og heder som penger ikke kan gi. Så får vi heller leve med at noen blir rike på deres arbeid.
Nevnte jeg forresten hva den unge gutten som "stjal" idèen til Windows het?
Nei vel. Men jeg kan si såpass:
Det var ikke Bill Gates.
Les også noen av Arild Haraldsens tidligere "Skråblikk":
Nygaard-dommen kan få store internasjonale konsekvenser
Internett skaper nye ledelsesformer
E-handel: Fra eksperimentering til strategi
E-handel: USA vs Europa?
Hvordan drive markedsføring på Internett?
Nå kommer Internett-bilen
Hvorfor Norge ikke henger med i den nye økonomien
Når IKEA ommøblerer nettet
Når nettene blir lange og brede
Den friksjonsløse kapitalisme
Når markedet sprenges i biter
Hvem skal arve Internett?
Arild Haraldsen: -Avlys fusjonen nå!
Internett - et teleteknisk paradigmeskifte
Ikke fullt så rosenrød datahistorie likevel?
Fornøyelig ferd gjennom datahistorien
9. desember 1968: Verdens første multimediademonstrasjon
Nettet utkonkurrerer hodejegerne
Om Amazon-dot-com-syndromets innvirkning på norske forsikringspriser