Hal representerer med andre ord allmenngyldige problemstillinger nedfelt i et kunstnerisk verk som alle kan forholde seg til, og som derfor blir et typisk arnested for uendelige diskusjoner. Det er et godt eksempel på sannheten i en tidløs bemerkning av George Bernard Shaw (i forordet til Androcles og løven), om at det fiktive ofte synes mer virkelig enn det reelle. Shaw ville understreke det fåfengte i å fortape seg i diskusjoner om hvorvidt Jesus var en historisk person eller ikke – all den tid han har en sentral rolle i en bok med stor historisk betydning, er han reell nok. Slik er også Hal virkelig, fordi han har en sentral rolle i en film så mange av oss har sett, husker og føler at vi kjenner.
Hal som gåte
Og vi kjenner Hal – som gåte. Vi blir aldri ferdige med å diskutere motivene bak hans gjerninger – han er den første datamaskinen som gjør seg til seriemorder. Han tvinges til lydighet under en langsom og åpenbart skremmende hjerneoperasjon – mens han synger en slager fra forrige århundreskiftet ("Daisy Bell"). Han er en superhovmester, alltid tilgjengelig for de mest trivielle oppgaver ("Open the door, Hal") som han utfører uten å egentlig være fysisk tilstede. Hovmestere flyter umerket omkring, men du ser hvordan de gjør det de gjør. Med Hal ser du bare at ting blir gjort. Du skjønner at han kontrollerer hele romskipet, men du skjønner ikke hvordan. Og du lurer virkelig på hvorfor hovedkvarteret har tatt seg bryderiet med menneskelige romfarere i det hele tatt. Hva kan de oppdage, som ikke Hal allerede vet? (Det ibsenske svaret er selvfølgelig at uten mennesker om bord, hadde det ikke blitt noe drama, og følgelig heller ingen film. Ett sted måtte Stanley Kubrick fortelle en historie.)
Hal har nemlig også rollen som romfarernes sjakkamerat, sjelesorger – og overvåker: Han ser og hører alt romfarerne gjør, og leser på leppene det de prøver å holde for seg selv. Han har ansvaret for en løpende analyse av romfarernes psykologiske tilstand. Formelt sett skal han rapportere dette tilbake til hovedkvarteret, men vi vet ikke nok om forholdet mellom ham og hovedkvarteret til helt å tro på dette.
