Nye selskapers børsverdi har imidlertid aldri vært noe saklig eller faglig grunnlag for begrepet "Den nye Økonomien". "Ny Økonomi" har aldri vært synonymt med raskt å bli millionær ved å selge (andres) sko over Internett. "Den nye Økonomien" handler derimot om, og i hvilken grad, Internett bidrar til økt produktivitetseffekt i et samfunn.
Nyere amerikanske undersøkelser tyder på at Internett har skapt den produktivitetsvekst som kjennetegner "Den nye Økonomien". USA har hatt en vekst på 3 prosent pr. år fra 1995 (da Internett tok av for alvor) og til i fjor. Det er dobbelt så mye som i de foregående 20 årene, og vesentlig høyere enn når andre innovative teknologier ble tatt i bruk, som jernbane, bil og elektrisitet.
Det siste året har imidlertid veksten vært tilnærmet lik null.
Hva er årsaken til denne sterke produktivitetsveksten i siste halvdel av 90-årene? Det kan være to forklaringer. Den ene er at økonomien tok seg kraftig opp, bedrifter investerte mer enn tidligere, etc; det ble en "boom" i økonomien, en tilfeldig oppgang. Den andre forklaringen er at IT og Internett er blitt brukt til skape varig produktivitetsvekst på et høyere nivå enn tidligere. Det er forskjellen på såkalt "syklisk" (kortvarig, sesongbetont produktivitetsvekst), og "strukturell" vekst.
Hvilken forklaring er riktig? Ekspertene er uenige. Men de fleste - og blant dem tunge statlige rådgivningseksperter - synes å helle til den oppfatning at veksten er strukturell. Det er gode nyheter, for det betyr at fallet i produktivitet er tilfeldig og kortvarig. Veksten vil fort kunne ta seg opp igjen.
Det er altså Internett som har gitt denne produktivitetsveksten. Men hva har Internett blitt brukt til? Her igjen finnes det to alternative forklaringer. Den ene er at Internett er blitt brukt til å effektivisere transaksjonsprosessene mellom kjøper og selger. Den andre er at Internett er blitt brukt til å gjøre hele bedriften og bedriftens samhandling med omverden mer effektiv. Dette er forskjellen på kapitalens effektivitet ("capital deepening"), og effektiviseringen av totalfaktorproduktiviteten (den samlede innsats av kapitalinvesteringer og effektivisering av funksjoner og prosesser).
Her er ekspertene langt mindre uenige. Produktivitetsveksten har kommet ved at bedriftene har fått redusert sine transaksjonskostnader ved etablering av elektroniske markedsplasser i en eller annen form. Veksten har ikke kommet ved å bruke Internett til total integrasjon av funksjoner og prosesser gjennom hele bedriftens verdikjede. Det er gode nyheter for det betyr at potensialet i utnyttelsen av Internett på langt nær er utnyttet ennå.
Internett har altså skapt varig produktivitetsvekst. Samtidig er potensialet for ytterligere økning stort. Men hva vil skje i årene fremover? Vil veksten fortsette, eller avta?
Flere gode nyheter følger:
For det første vil Moores lov fremdeles gjelde i mange år fremover. Det betyr at prisene på IT vil fortsette å falle, og gi oss stadig nye og innovative produkter. Bedriftene får mer igjen for å investere i IT, og innovasjonstakten vil være like høy som tidligere.
For det andre begynner effekten av den (kunstige) overinvestering som bedriftene fortok før århundreskiftet, å avta. Mange bedrifter valgte da å løse millenniumsproblemet ved å skifte ut hele sin maskin- og softwarepark, og foretok en helrenovering av interne prosesser og funksjoner. Det ga et oppsving i i IT-investeringene som mettet markedet for en tid. Den perioden er nå over. Bedrifter vil nå begynne å investere i IT igjen i minst samme omfang som før århundreskiftet.
Så det ser lyst ut. Men samtidig vil anvendelsesområdet for Internett skifte karakter:
Åpne elektroniske markedsplasser vil spille en langt mindre rolle i tiden fremover. Nye dotcom-selskaper som formidler salg av sko, bøker eller flybilletter - og som til tider har hatt større børsverdi enn Nike, de store forlagshusene og flyselskapene - vil ikke lenger være det helt store. Lukkede og private markedsplasser hvor etablerte bedrifter kan skjule pris og leveringsbetingelser, og åpne opp for spesielle betingelser for den enkelte kunde - akkurat som i Den gamle Økonomien - vil overta.
Men enda viktigere: bedriftene vil bruke Internett til å effektivisere den totale vare- og informasjonsflyt fra sine underleverandører frem til kundene (web-basert Supply Chain Management), og til å forbedrede sin forståelse av kundenes behov og adferd (web-basert Customer Relationship).
Det betyr dårlig nytt for noen og godt nytt for andre. Firmaer som spesialiserer seg på Internett-software tilpasset elektroniske markedsplasser vil få trangere tider, mens firmaer som leverer software som integrerer Internett og tradisjonelle ERP-systemer, vil kunne se lysere tider i møte.
Og vi andre vil kunne trøste oss med (?) at Internett er en gjennombruddsteknologi som skaper varige strukturelle effekter på samfunnets verdiskapning. Ekspertene mener at Internett vil gi USA en produktivitetsvekst på 2 - 2,5 prosent per år fra 2002 som følge av investeringer i Internett integrert med tradisjonelle IT-systemer.
Det er mindre enn i de siste 5 årene. Men mer enn gjennomsnittet for de foregående år.
Og tilstrekkelig til å konstatere at Den nye Økonomien hverken er steindød eller skinndød.
