Aftenposten skriver i dag en artikkel om en stortingsrepresentant rystelse over andre stortingsrepresentanters manglende bruk av PC. Det er en debatt jeg lar ligge.
Men i artikkelen blir også en rekke stortingsrepresentanter spurt om de bruker PC, Internett og e-post. Dette er en fornuftig rekkefølge å stille spørsmålene i, de blir mer og mer spesialiserte. For å kunne bruke Internett, må man i de fleste tilfeller ha en PC eller en annen datamaskin. Skal man bruke e-post, må man i de fleste tilfeller ha Internett. Riktignok går det an å sende e-post på lukkede systemer også, men jeg antar at det ikke er det Aftenposten har hatt i tankene.
Når man leser svarene fra de fleste representantene, blir man kanskje ikke overrasket over at kunnskapsnivået varierer mye. Dette kulminerer i følgende uttalelse:
" Jeg bruker e-post daglig (...) Internett har jeg ikke prøvd".
Jeg skal ikke dra fram denne stortingsrepresentantens navn - det er uvesentlig i denne sammenheng og Aftenposten greier det godt alene - men vedkommende er et godt eksempel på manglende kunnskap om hva som rører seg bak tastaturet og skjermen på datamaskinen. Kanskje stortingsrepresentanten ikke har behov for å vite dette for å bruke e-post - det er fullt mulig - men kan man likevel unnskylde journalisten for det samme?
Vedkommende har nemlig ikke gjort et eneste forsøk på å forklare leserne - kanskje heller ikke stortingsrepresentanten - at så fort vedkommende sender en e-post til eller mottar en e-post fra en adresse på utsiden av Stortingets lokale e-post-domene, så har representanten brukt Internett.
Det stortingsrepresentanten selvsagt mener - noe som ikke nevnes med ett ord i artikkelen - er at vedkommende ikke har brukt World Wide Web (WWW). Dette er nesten blitt en klassisk sammenblanding av begreper. WWW er en av mange tjenester man kan benytte seg av på Internett. Mens Internett har eksistert siden slutten av 60-tallet (tidligere kjent som ARPANET), ble WWW første gang tatt virkelig i bruk ved CERN i 1991.
Jeg tror at en årsak til at mange blander sammen Internett og WWW, er at de færreste i Norge har opplevd Internett uten WWW. Dette skyldes at Internett i Norge stort sett bare var tilgjengelig for studenter og offentlig ansatte fram til et godt stykke utpå nittitallet. Etter hvert begynte blant annet tidligere Oslonett (nå Scandinavia Online) å tilby Internett-tilgang til bedrifter og privatpersoner. Men de fleste av disse brukerne har likevel aldri opplevd Internett uten Web. Det samme gjelder selvsagt brukere som har kommet til siden den tid.
Dette betyr likevel ikke at det riktig å kalle Web for Internett. Web er et mye snevrere område enn Internett. Når aviser (og andre tidskrifter som ikke er datafagblader) skriver om Internett, bør de i det minste sette seg inn i det helt grunnleggende ved det de skriver om. Ellers vil svært mange i fremtiden faktisk tro at Web og Internett er nøyaktig det samme. De fleste aviser og andre tidsskrifter har faktisk store lesergrupper som ikke umiddelbart vet at journalisten er like uvitende om temaet det skrives om som dem selv. Det er enkelt å bli "profet" i avisbransjen.
Redaksjonen i Aftenposten er dessverre ikke den eneste i Norge som ikke vet forskjell på Internett og Web. Årsaken til at jeg valgte akkurat Aftenposten var at avisen stilte seg lagelig til hogg i dag.
