"
Amerikansk patentlovgivning skiller seg på mange måter kraftig fra den norske. Noen av forskjellene er av spesiell betydning for IT industrien.
Norsk patentlovgivning godtar for eksempel i prinsippet ikke patenter på forretningsmetoder, og anerkjenner heller ikke patenter på programvare med mindre den inngår som del av en teknisk løsning. Amerikansk rett, derimot, anerkjenner i stor utstrekning patenter både på forretningsmetoder og på ren programvare (amerikanske føderale myndigheter har eksklusiv jurisdiksjon over patentlovgivningen i USA til fortrengsel for delstatsmyndighetene; det samme patentregimet gjelder derfor, som rimelig kan være, over hele landet).
Stort sett er det domstolene som har ført an i liberaliseringen av amerikansk patentpraksis i forbindelse både med forretningsmetoder og med programvare, og rettspraksis synes, om noe, å bli stadig mer liberal. Et rykende ferskt eksempel på denne utviklingen er Amazon.coms søksmål for patentinngrep mot bokhandlerkjeden Barnes & Noble, som driver en konkurrerende nettbutikk under navnet Barnesandnoble.com. Patent-striden står om et praktisk talt rendyrket forretningsmetodepatent med tilknyttet programvare. Patentet beskrives som "en metode og et system for bestilling av varer via kommunikasjonsnettverk".
Den påståtte særegenheten ved den patenterte metoden er at den tillater nettkjøperen å bestille en bestemt vare i et enkelt skritt, bestående av ett museklikk ("a single action ordering component"), mens andre metoder sies å kreve minst to skritt ("shop" og "checkout"). Amazon.com skal ha vært den første til å ta i bruk et slik system, men Barnesandnoble.com kom snart etter med et liknende system.
Amazon.coms søksmål demonstrerer forøvrig også hvordan juridiske og forretningsmessige hensyn ofte går hånd i hånd. Det er således neppe noen tilfeldighet at Amazon.coms søksmål ble anlagt kort tid før julehandelen kom i gang for alvor, i slutten av oktober i fjor.
Sammen med stevningen innleverte Amazon.com begjæring om midlertidig forføyning med forbud mot fortsatt bruk av metoden, som skulle behandles i rettsmøte den 12. november. Barnesandnoble.com ba pent, men forgjeves, om utsettelse av rettsmøtet til en gang i januar dette år (altså etter at julerushet var vel overstått). Men dommeren var urokkelig. Hun konkluderte med at det var overveiende sannsynlig at Amazon.com ville gå seirende ut av striden, og påla, i en kjennelse avsagt 1. desember, Barnesandnoble.com å innstille bruken av sitt konkurrerende system med øyeblikkelig virkning i påvente av sakens endelige avgjørelse. Riktignok måtte Amazon.com stille sikkerhet på ti millioner dollar, men selv om Amazon.com mot formodning til syvende og sist skulle tape saken vil nok selv tapet av det beløpet være verdt konkurransefordelen i julehandelen.
I et liknende søksmål nylig anlagt mot Microsoft anklager Priceline.com Microsoft for å ha kopiert Priceline.coms patenterte programvare, som lar kjøper og selger skrittvis gå gjennom en bud-/motbudsprosess. Skjønt det ikke er gitt at Priceline.com vil vinne frem mot Microsoft er det ingen tvil om søksmålet er en reell trussel.
Hvilke konsekvenser har dette spriket mellom norske og amerikanske patentregler for norske oppfinnere og bedrifter som utvikler nye forretningsmetoder eller programvare? (Det er forøvrig ingen grunn til å begrense seg til norske forhold. Bortsett fra USA følger nok de fleste land samme linje som Norge når det gjelder patenterbarhet av forretningsmetoder og programvare.) Én ting er på det rene: Det er ingen grunn til å lå mangelen på patentbeskyttelse i Norge avholde en fra å søke om et amerikansk patent (enten direkte eller via en "internasjonal" patentsøknad). Det er riktignok ganske betydelige utgifter forbundet med å få utstedt patent av det amerikanske patentkontoret - det kan lett komme opp i 15.000 dollar - men verdien av et amerikansk patent kan være enorm selv om patentbeskyttelse er uoppnåelig i andre land.
Hvis en forretningsmetode eller programvare ellers har livets rett, vil den utvilsomt bli tatt i bruk i USA. Et amerikansk patent vil derfor kunne innbringe betydelige beløp ved salg eller lisensiering i USA. Blir den patenterte oppfinnelsen utnyttet i USA i strid med patentet, vil et søksmål for patentinngrep normalt resultere i en økonomisk erstatning som ligger langt over hva man vil kunne oppnå i Norge og tilsvarende land, både fordi inntekten av patentet normalt vil være vesentlig større i et kjempemarked som USA, og fordi erstatningsbeløpene i sin alminnelighet ligger høyere i USA enn i de fleste andre land.
I tillegg kommer at den vide adgangen til midlertidig forføyning i form av et forbud mot fortsatt patentinngrep mens saken verserer, ofte vil kunne brukes til å oppnå en rask og profittabel avgjørelse av et søksmål bygget på patentinngrep hvor inngrepet er relativt klart. Et midlertidig forbud mot bruk av patentet kan bety en økonomisk dødsdom for inngriperen og vil utgjøre en sterk stimulans til å inngå et rimelig forlik.
En kan spekulere i hvor lenge spriket mellom amerikansk og norsk patentlovgivning med hensyn til forretningsmetoder og programvare vil kunne vedvare på IT- området. USAs mer liberale praksis gir på sett og vis landet en konkurransemessig fordel. Muligheten til patentbeskyttelse vil stimulere til økende produktutvikling i USA på bekostning av andre land, hvor belønningen for oppfinnsomhet er mindre. Mange ikke-amerikanske oppfinnere vil trolig også benytte seg av adgangen til å oppnå patentbeskyttelse i USA, selv når slik beskyttelse mangler i deres hjemland.
USAs økonomiske tyngde i kombinasjon med IT-industriens grenseoverskridende natur vil lett kunne føre til at et amerikansk patent får karakter av et verdenspatent. Dermed mister andre lands begrunnelse for ikke å anerkjenne patenter for programvare og forretningsmetoder mye av sin kraft.
Har en ikke tilstrekkelige økonomiske ressurser til å påta seg utgiftene med et amerikansk patent, gir amerikansk rett også andre former for beskyttelse. På samme måte som norsk rett beskytter amerikansk rett programvare (men naturligvis ikke forretningsmetoder) under opphavsrettslovgivningen. I tillegg, og til forskjell fra norsk rett, har amerikansk rett (både føderal og delstatrett) strenge bestemmelser om beskyttelse av forretningshemmeligheter. Misbruk av forretningshemmeligheter kan gi grunnlag for et kraftig erstatningsansvar, og hvis misbruket er bevisst (som det gjerne er) vil en også lett kunne oppnå straffeerstatning i et langt høyere beløp enn det reelle økonomiske tapet en har lidd.
Oppfinnere av programvare eller forretningsmetoder som skal markedføres eller brukes i USA, står ofte overfor et vanskelig valg. For programvare kan de oppnå enten patentbeskyttelse eller opphavsrettslig beskyttelse, men ikke begge deler. Likeledes taper oppfinnelsen beskyttelse som forretningshemmelighet hvis en tar ut patent eller påberoper seg opphavsretten til oppfinnelsen, siden begge deler krever offentliggjøring av oppfinnelsen. Hvilken beskyttelse som er å foretrekke vil variere fra tilfelle til tilfelle.
"
