En av fremgangsmåtene FBI benyttet for å spore opp og arrestere en hel haug warez-pirater denne uken, er såkalt "entrapment", eller fremprovosering av bevis.
Det tilsvarer at politiet går ut på gaten og kjøper narkotika for å ta selgeren, noe som er helt greit i USA, mens det i Norge er mer begrenset adgang til å gjøre slikt. Ifølge en pressemelding fra USAs forsvardepartement, hadde myndighetene satt opp warez-servere for å fange pirater, noe de da også gjorde.
Operasjon Buccaneer, som førte til siktelse mot en nordmann, har pågått samtidig med operasjon Bandwidth, der slike warez-servere ble satt opp. Også denne operasjonen rettet seg mot piratnettverk som DrinkOrDie.
Opplysninger fra etterforskningen er blitt delt med politiet i Australia, Storbritannia, Finland og Norge, skriver de i pressemeldingen.
Men regelverket for hva som kan brukes som bevis i en rettsal er svært forskjellig fra USA til Norge. Det er også måten bevisene blir sett i lys av hverandre.
- Det er en viss adgang til å fremprovosere bevis for straffbare handlinger i Norge, det finnes rettspraksis og regelverk fra Riksadvokaten på det, sier professor i offentlig rett ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Jon T. Johnsen til digi.no.
Selv om metodene som er blitt brukt ikke er noe Økokrim til vanlig benytter, kan de altså bruke informasjon innhentet på denne måten, om den ligger innenfor det akseptable. Hvis metodene derimot strider for mye imot våre prinsipper, kan de ikke godtas, forteller han.
- Det generelle svaret er at man må vite konkret hva som er blitt gjort. En ting er at Økokrim kan få informasjon som kan være nyttig for deres etterforskning, noe annet er at de får inn beviser de kan bruke. Men vi kan jo ikke nekte dem å lese rapportenme, de kan jo lese materialet, og så gå "baklengs" og finne egne beviser i etterkant, sier Johnsen.
Dermed kan det tenkes at bevisene som legges frem i en eventuell rettsak stammer fra etterforskning som er ulovlig i Norge.
Det vil i tilfelle bli forsvarerens oppgave å skaffe informasjon om hvordan bevisene er innhentet, om ikke domstolen selv tar en avgjørelse ut fra bevislistene de får levert i forkant av saken. Om bevisene er innhentet på en måte domstolen ikke aksepterer, kan det føre til bevisføringsforbud, og om påtalemyndigheten ikke sitter på annet materiale, kan det føre til at saken faller sammen, i ekstreme tilfeller.
Bestyrer ved insitutt for rettsinformatikk, professor Olav Torvund ved UIO, ser også problemstillingen.
- Om opplysninger er innhentet fra etterforskning som er lovlig i USA, og man så bruker disse som grunnlag for å innhente opplysninger i en egen etterforskning, med lovlige midler i Norge, da vil jeg tro det kan holde. Spørsmålet er hvordan fikk de (Økokrim, red. anm.) tips om dette? Akkurat det er det ikke sikkert man kan få noe ordentlig svar på. Dette er en ganske ny problemstilling, sier han.
Økokrim vil ikke kommentere forhold omkring den pågående etterforskningen.
