Patentet er gitt til tre forskere, Philip Kuekes og Stanley Williams fra HP Labs, og James Heath fra California NanoSystems Institute (CNSI), et felles foretak for University of California, Los Angeles og University of California, Santa Barbara.
Forskerne ser for seg svært kompliserte brikker på størrelse med bakterier. De dannes ved at man gror to lag med parallelle ledninger, slik at avstanden mellom dem er et molekyl tykt, mens vinkelen mellom dem er omlag 90 grader. Molekylene der en ledning krysser over en annen, konfigureres som svitsjer. Denne konfigureringen skjer ved å sende strøm gjennom ledningene. Molekylene som binder sammen kryssende ledninger, konfigureres til dioder eller transistorer avhengig av strømstyrken i ledningene.
Det betyr at en brikke kan framstilles ved å programmere en serie elektriske signaler, i stedet for å gå gjennom avanserte materialetsinger slik tilfellet er i dag.
For å unngå problemer som følge av interferens i et rutenett av milliarder av ledninger, tenker forskerne seg at nanobrikken deles i små spesialiserte "kvartaler", og at noen ledninger settes av til å formidle signaler mellom disse kvartalene. Avskjæringen av kvartalene tenkes også gjort med programmerbare elektriske signaler.
Patentet dekker noen få første skritt mot å realisere denne måten å framstille nanobrikker på, blant annet en prosess som gro fram mikroskopiske parallelle ledninger, og en prosess for å konfigurere molekyler i et molekyltynt lag mellom to lag med parallelle ledninger, samt prosessen som kan gjøre det mulig å danne "kvartaler" ved å skjære over ledninger på bestemte punkter.
Tidligere har de samme forskerne tatt patent på en minnebrikke basert på molekylstore svitsjer, samt en prosess som kan brukes til å kontrollere de elektriske signalene som kreves for å konfigurere molekyler til dioder og transistorer.
Teknologien som nå er patentbeskyttet, vil tilbys andre forskere slik at de kan verifisere påstandene fra HP og CNSI.
Støy, svette eller sprit: Hva er verst for koden?
