Gartner har intervjuet 2000 amerikanske forbrukere om sitt forhold til Microsoft Passport og andre former for digital legitimasjon, først i august i fjor, siden i februar i år. Resultatene skal presenteres på en konferanse i mai, men er velvillig lekket ut til ZDNet.
Hovedfunnene er:
- 47 prosent vil ha tillit til et ID-system i regi av sin bank, 12 prosent vil ha tillit til et ID-system i regi av Microsoft.
- 38 prosent uttrykte dyp mistillit til Microsofts evne til å håndtere deres personlige og finansielle informasjon. 29 prosent uttrykte dyp mistillit til den tilsvarende ordningen til AOL Time Warner.
- Av 25 millioner brukere av Microsoft Passport, er bare 14 millioner klar over at de har en slik konto. Gartner forklarer gapet mellom deres anslag på 25 millioner brukere og Microsofts eget anslag på 200 millioner brukere med at folk gjerne oppretter flere Passport-konti, slik at de har et for Hotmail, et for MSN Messenger og så videre.
- Tallet på 14 millioner bevisste brukere av Passport stammer fra målingen i februar. I august i fjor var tallet 7 millioner. Doblingen skyldes vesentlig Microsofts bruk av Windows XP, der brukerne oppfordres gjentatte ganger til å opprette en Passport-konto.
- 86 prosent av Passport-brukerne har ikke benyttet seg av den tilknyttede betalingstjenesten. Mer enn halvparten sier årsaken er manglende tillit til ordningen.
- Færre enn ti prosent vil være villige til å oppgi personlig informasjon for å få personlig tilrettelagte tjenester.
Gartner konkluderer blant annet med at bruken av Passport og tilsvarende ordninger for engangs pålogging til en mengde ulike tjenester, er dødfødt. De ser heller for seg at folk skaffer seg ulike digitale identiteter.
Microsoft mener at Gartners anslag over tallet på Passport-brukere er helt på jordet.
Ellers er det helt på det rene at Gartners undersøkelse avdekker en grunnleggende misforståelse i hvordan Passport og andre ordninger for Internett-legitimasjon er tenkt å fungere. Passport er en tjeneste som garanterer overfor en annen tjeneste at en bruker er den hun gir seg ut for å være. Det er den andre tjenesten - e-forretningen, banken og så videre - som har ansvaret for de personlige opplysningene brukeren måtte oppgi.
