RESULTATERFINANS

Hvem styrer Internett - Bill Gates eller Ansgar Gabrielsen?

Tirsdag 14.mai vil næringsminister Ansgar Gabrielsen legge frem Regeringens nye eNorge-plan og samtidig gi en IT-politisk redegjørelse i Stortinget. Da kan han bli historisk.

Arild Haraldsen
13. mai 2002 - 09:25
Gabrielsen kan annonsere at staten med de
største etatene i spissen, vil utnytte sin
markedsmakt til sammen å utarbeide en felles
kravspesifikasjon om digitale signaturer. Det
vil enten føre til at én av flere leverandører av
digitale signaturer vil stå igjen som seierherre,
eller at aktørene samarbeider om en felles standard.

Uansett - statens anvendelse av sin markeds-
makt vil skape et "naturlig" monopol på ett
element som hele bransjen vil være avhengig
av, og dermed sette fortgang i e-handels-
virksomheten her i landet.

Men det vil neppe skje. For dette er
kjernen i infrastrukturens historie - enten
vi snakker om telegrafen, radioen, telefonen
eller Internett. Ny teknologisk utvikling
skaper nye markeder hurtigere enn det
offentlige myndigheter klarer å følge med på.
  • I en serie på 5 artikler, pluss en konklusjon, vil Arild Haraldsen søke å belyse Internetts videre utvikling i lys av hvordan andre infrastruktur-teknologier har utviklet betydelige kommersielle markeder.
  • I tillegg til den innledende ramme-artikkelen Internetts fremtid - fra anarki til "naturlig" monopol?, hvor teorigrunnlaget blir beskrevet, vil serien omfatte artikkel-overskriftene "Det victorianske Internett" (telegrafen), "Fri informasjonsflyt i luften" (radioen), "Fra summetone til informasjonsportal" (telefonen) og "Drømmemaskinen" - en oppsummering knyttet til Internett.


Douglas North



INFRASTRUKTURENS HISTORIE - HELE SERIEN:


Samtidig kan ikke markeder skapt av infrastrukturer vokse og bli lønnsomme uten at det oppstår et "naturlig" monopol. Siden markedspotensialet er så stort oppstår overetablering i markedet. Mangel på standardisering skaper ikke tilstrekkelig kritisk masse til å oppnå storskala-fordeler og lønnsomhet for aktørene.

Aktørene lider under dette, men ikke minst lider markedet. Dette manglende samarbeidet mellom aktørene hemmer utviklingen i retning full kommersialisering. Det er rett og slett for mye å vinne ved å bli den dominerende leverandøren, jfr. Microsoft.

Her har USA og Europa ulike tradisjoner. I Europa har man ved alle de teknologiene jeg har beskrevet, søkt å fremme kommersialiseringen av markedet ved - på ulik vis - å komme frem til standarder, samt utarbeide konkurranseregulerende bestemmelser. USA på sin side har overlatt dette til markedet, for så sent i prosessen kommet inn med antitrust-regulerende virksomhet. Men det er viktig å være oppmerksom på at amerikansk anti-trust-lovgivning er negativt orientert - ingen aktør skal ha for stor makt, og ikke positivt orientert - inngrep som skal sørge for at konkurransen er til markedets fordel.

Uansett - amerikanske eller europeiske myndigheters inngripen er alltid mer preget av tiltak som var passende for tidligere tiders teknologi og deres markeder, enn forståelse for ny teknologis egenart. Men teknologien skaper sine egne regler - slik vi ser hvordan Internett endrer musikkbransjen. Det grunnleggende som skjer der er at plateselskapene ikke lenger får den vesentlige del av innteksstrømmen, og at prinsippet om opphavsrettigheter endres.

Endringen er til fordel for kundene, plateartistene og konsertarrangører, og til ulempe for plateselskapene. Plateselskapene møter denne utviklingen med rettssaker - for å opprettholde bransjestrukturen så lenge som mulig. Offentlige myndigheter på sin side møter utfordringen ved å verne om opphavsrettigheter. Begge deler egnet til å sementere et marked som teknologien er i ferd med å endre radikalt, og til å bevare tradisjonell tenkning om hvordan et marked skal fungere.

Internett - i likhet med de andre infrastruktur-teknologiene - har stor samfunnsøkonomisk betydning. En mener at brutto nasjonalprodukt (BNP) vil øke med 0,5 prosent mer enn hvis teknologien ikke fantes. Vår og verdens velstand er derfor avhengig av at Internett blir plattform for kommersiell virksomhet - e-handel. Det har startet, men potensialet er så mye større dersom regler og standarder tilpasses den nye teknologien.

Det er mange elementer som må utvikles for å få fortgang i e-handel over Internett. Digital signatur er en av dem. Software som sikrer lett tilgang til Internett fra ulike "devices" - PC, mobil, PDA, TV, er en annen.

Det er et spørsmål om hvem som skal styre denne utviklingen:

Bill Gates eller Ansgar Gabrielsen?

(Dette er siste del av en artikkelserie om infrastrukturens historie. Jeg er Håkon Styri takknemlig for supplerende og korrigerende kommentarer til et tidligere utkast til disse artiklene. Forøvrig anbefales hans hjemmeside sterkt for ytterligere informasjon, særlig om patentrettigheter og utviklingen av telefonen. Takk også til alle som har gitt kommentarer, supplerende informasjon, og enkelte korrigeringer underveis).

Kilder til artikkelserien:

  • Coe, Lewis, The Telegraph: "A History of Morses Invention and its Predeccesors in the United States", MacFarland, 1993
  • George:" The story of Telecommunications", Mercer University Press, 1992
  • Hafner, Katie, Lewis. Tom, "Empire of the Air: The men Who Made Radio", HarperCollins, 1991
  • Lyon, Matthew; "When the Wizards stay up late", Touchstone, 1996
  • Oslin, Headrick, Danie: "The Invisible weapon: Telecommunications and International Politics 1851 - 1945", Oxford University Press, 1991
  • Standagge, Thomas , "The Victorian Internet", Walker and Company, 1998
  • Spar, Debora L., "Ruling the Waves", Harcourt, 2001
  • Ulset, Svein (red): "Fra summetone til informasjonsportal", SNFs årbok, 2001, Fagbokforlaget
  • Waldrop, M. Mitchell: "The Dream Machine" J. C. R. Licklider and the Revolution That Made Computing Personal", Viking, 2002
Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
Tekjobb-Indeksen 2024!
Les mer
Tekjobb-Indeksen 2024!
Tekjobb
Få annonsen din her og nå frem til de beste kandidatene
Lag en bedriftsprofil
En tjeneste fra