FBI-direktør Robert Mueller og USAs justisminister John Aschcroft har kunngjort omfattende endringer i USAs føderale politi. Dette innebærer blant annet store endringer i FBI-agentenes omgang med informasjonsteknologi.
Parallelt med en storstilt reorganisering av politistyrken, skal den også utstyres med en moderne IT-infrastruktur, og trenes i å bruke den. Rekrutteringen av ni hundre nye agenter skal ikke lenger begrenses, slik tilfellet har vært hittil, til militære, jurister og regnskapskyndige, men også rettes spesielt mot IT-eksperter.
IT-ekspertene skal dels samles i en ny avdeling med fokus på kyberterror, dels spres til andre avdelinger for å sikre bedre IT-kompetanse der.
Den viktigste endringen er at FBI får nye prioriteringer å arbeide etter, der kamp mot terror kommer øverst på lista, og der det legges avgjørende vekt på å forebygge terror. Det skal være viktigere å hindre at terrorister slår til, enn å fange dem i etterkant. I lys av at 11. september-angrepene også var selvmordsaksjoner, er dette et rasjonelt syn.
Regelen har hittil vært at FBI-agenter ikke har anledning til å søke Internett etter informasjon, med mindre det har hatt direkte forbindelse med pågående etterforskning. Nå skal de kunne surfe etter eget forgodtbefinnende. Justisminister Ashcroft ga følgende eksempel på endringen: En agent som etterforsket spredning av miltbrannbakterier, hadde anledning til å saumfare Internett på jakt etter nettsteder som omtalte miltbrann. Men hun hadde ikke anledning til å sjekke nettsteder for omtale av en annen form for bakteriologisk terror, som spredning av koppersmitte.
Retningslinjene som nå er avskaffet, ble etablert i 1976 da USAs myndigheter etterkom krav om begrensninger i FBIs virksomhet, etter avsløringer om omfattende misbruk og ulovlig overvåkning av grupper som arbeidet mot Vietnam-krigen eller for borgerrettigheter.
De nye reglene gir ikke FBI fritt spillerom. Politiet er fortsatt underlagt en lov kjent som Privacy Act, også fra midt på 1970-tallet, der det understrekes at myndighetene ikke har anledning til å samle materiale om grupper og enkeltpersoner på grunnlag av hvordan de benytter seg av den grunnlovsfestede ytringsfriheten. Ren meningsovervåkning er altså stadig forbudt. Loven inneholder flere unntak, slik at politiet kan samle slikt materiale på betingelse av at informasjonen er relevant i tilknytning til "autorisert håndhevelse av lovverket." Personvernaktivister advarer mot at unntaksbestemmelsen skal undergrave selve regelen.
Islamistiske terrorister er kjent for å bruke moskeer og religiøse samlinger til å spre sitt budskap. FBI får anledning til å infiltrere miljøer som kan mistenkes for å brukes eller misbrukes av terrorister, og får også lov til å la agenter delta i gudstjenester, noe reglene hittil har forbudt – som allment forebyggende tiltak, ikke som ledd i en bestemt etterforskning.
Hvor effektivt dette vil bli, kan diskuteres. Mohammed Atta og de andre 11. september-morderne fulgte strenge instrukser om å holde seg unna enhver virksomhet som kunne vekke oppsikt. De argumenterte offentlig verken for sin religion eller for palestinske rettigheter, og de fikk dispensasjon fra Al-Qaeda-mullaher fra å delta i vanlig religiøs aktivitet.
På den andre siden ville de nye retningslinjene gitt FBIs avdeling i Minnesota anledning til å analysere PC-en til Zacarias Moussaoui i august i fjor. Moussaoui sitter i dag arrestert, mistenkt for delaktighet i 11. september-angrepene. Flyskolen han gikk på syntes det var rart at han ville lære seg å fly alle slags maskiner, men aldri øvde seg på å lande dem, og meldte fra til politiet. De lokale agentene fikk avslag på sin anmodning om å undersøke Moussaoui nærmere. I etterkant har FBI innrømmet at Moussaouis PC inneholdt informasjon som, sammen med andre spor, kunne vært et holdepunkt for å avverge angrepene.
De nye reglene hadde også gjort FBI mindre avhengig av tips fra flyskolen. De gir nemlig agentene lov til å saumfare kommersielle databaser som ledd i arbeidet for å forebygge terror.
Mueller opplyste at FBI vil satse på IT-verktøy for å tappe databaser for opplysninger, og for å analysere finanstransaksjoner og elektronisk samband. Det tyder på at FBI vil kunne forlange å kople seg til databaser til blant annet flyskoler, banker og transportselskaper, slik at de kan avdekke mistenkelige mønstre og drille dataene ned til eventuelt suspekte individer.
Ifølge Techweb tillot FBI-direktøren seg til og med å drømme om en framtid der systemer for kunstig intelligens kan saumfare slike databaser og på egen hånd identifisere mulige terrorister. En slik "database-orm" kan tilføre dagens ordninger for elektronisk avlytting en helt ny dimensjon.
