Netscape startet Mozilla-prosjektet i 1998, kort tid før de ble overtatt av AOL Time-Warner. Den første ideen var å åpne kildekoden til nettleseren Navigator. Utviklingsgruppen fant fort ut at denne var så uhensiktsmessig programmert, at det beste var å programmere en helt ny nettleser fra bunnen av. Mye av koden i Mozilla er brukt i den nyeste utgaven av Navigator, også webmotoren Gecko. Netscape supplerer denne koden med proprietær kode for en rekke funksjoner, blant annet meldingsutveksling, e-posthåndtering, kalender og multimedia.
Les også
Utviklerne i Mozilla.org begrunner den lange utviklingstiden - versjon 0.9 var klar for over et år siden - med at versjon 1.0, selv om den henvender seg til utviklere, må tåle sammenlikningen med kommersielle produkter som Netscape, Internet Explorer og Opera. Både nettleseren og e-postklienten er fullt ut brukbare slik de står, men skal en dømme etter forhåndsomtalen på nedlastingsnettstedet, er det ikke gitt at brukervennligheten alltid er på høyde med konkurrentene. Det advares dessuten at Mozilla.org ikke har ressurser til sluttbrukerstøtte. På den andre siden er det en fyldig FAQ-liste på nettstedet, med mange detaljer om hvordan man en ikke-programmeringskyndig bruker kan justere en rekke detaljer.
Fordi kildekoden til Mozilla-nettleseren er fritt tilgjengelig, vil den kunne innlemmes i en rekke ulike applikasjoner og på mange forskjellige typer apparater. Mozilla støtter en rekke plattformer, blant andre Windows, Mac, Linux og HP-UX. Antakelig vil framtidige nettlesere fra Netscape og AOL Time-Warner bygge på Mozilla. Store profesjonelle utviklingsmiljøer, for eksempel innen IBM, antas også å benytte seg av fri og ferdig pakke som kan lese html og XML, som støtter designstandarder som stilsett og grensesnittutvideren XUL, web-standarder som SOAP og Javascript, og som dessuten har rutiner for sikkerhet og kryptering.
Alle disse egenskapene er tilgjengelige gjennom en egen verktøykasse. Den suppleres av en Composer for å redigere webdokumenter.
Utviklingsprosjektene som bygger på Mozilla-nettleseren, samles rundt nettstedet Mozdev.org, der over 70 prosjekter presenterer seg.
