Kjennelsen, som ble avsagt av Københavns Byret tidligere denne måneden, forbyr Newsbooster å dyplenke til nyhetsstoff i en rekke danske internettaviser. Retten fant det ikke formildende at Newsbooster alltid opererer med klare og lojale kildehenvisninger for stoffet det lenkes til. Heller ikke kunne det frita for ansvar at Newsbooster, bortsett fra overskriftene, ikke gjengir noe tekst fra nyhetsartiklene på egne sider.
Kjennelsen har vakt sterke reaksjoner internasjonalt og vil, hvis den blir stående, innebære en klar presisering av området for lovlig bruk av pekere på Internett.
Se bakgrunnen for saken:
-
Dansk politiker i opprør mot store danske nettaviser
SOL frykter ikke dansk dom
Viktig signal om dype lenker fra dansk dommer
EU-lov forbyr søkemotorer?
Something is rotten in the state of Denmark
Den omstridte virksomheten er bygget opp rundt Newsboosters søkemaskin, som kontinuerlig undersøker - crawler - en lang rekke internettmedier for nyheter. Undersøkelsen foretas ut fra søkekriterier som den enkelte Newsbooster-bruker har fastlagt på forhånd. Resultatet er en kontinuerlig oppdatert oversikt over relevante overskrifter fra de undersøkte medier. Denne resultatlisten formidles til kunden enten via passordbeskyttede sider på Newsboosters hjemmesider, eller via elektroniske nyhetsbrev som regelmessig sendes til den enkelte bruker. Fra de opplistede overskriftene er det dyplenket til de tilhørende nyhetsartiklene i de ulike internettavisene.
Dette innebærer at brukeren, ved å klikke på en overskrift i resultatlisten, føres direkte til den aktuelle avisartikkelen, uten å gå veien om den aktuelle avisens hjemmeside. Newsbooster tar betalt for den beskrevne tjenesten gjennom en månedlig abonnementsavgift.
Newsboosters virksomhet er altså bygget opp rundt en spesialutviklet søkemotor (som lokaliserer relevante nyheter ut fra den enkelte brukers angitte interessefelter). Et av nyhetsagentens argumenter under saken var at virksomheten derfor må likestilles med en hvilken som helst annen web-basert søkemotor (som f. eks. Google eller Kvasir), og at den således må være lovlig.
Retten så det imidlertid slik at det karakteristiske ved Newsboosters virksomhet er at den gjentatt og systematisk utnytter andres nyhetsstoff i kommersielt øyemed.
Som det heter i kjennelsesgrunnene:
"Newsboosters virksomhed har [...] som forutsætning, at internetmedier producerer nyhedsstof, som Newsbooster kan trække overskrifter fra og etablere dype links til."
Slik kommersialisert snylting på materiale som andre har brukt tid og penger på å utvike er, etter rettens syn, ikke akseptabel. Det er dessuten et sentralt poeng i rettens begrunnelse at Newsboosters virksomhet har en potensielt skadelig virkning for de berørte internettmedier, ved at slik systematisk dyplenking til nyhetsstoff slår foten under internettavisenes eget inntektsgrunnlag.
De fleste kommersielle internettsiter, som internettavisene, er bygget opp slik at annonseinntektene hovedsakelig opptjenes på de innledende sider (selve hjemmesiden og sider på nivåer like under denne). Det at det lenkes direkte til sider på dypere nivåer, hvor selve nyhetsartiklene finnes, reduserer således besøkstallene - og dermed også annonseinntektene - på de kommersielt viktige sidene.
Fra et rent juridisk perspektiv er det interessant å konstatere at avgjørelsen ikke er basert på tradisjonell opphavsrett. Retten har ikke tatt stilling til om Newsboosters virksomhet krenker opphavsrettsinnehavernes enerettigheter. Derimot er det lagt til grunn at virksomheten innebærer en krenkelse av det såkalte katalogvernet, som er en spesialbeskyttelse lovgiver har etablert for kataloger, databaser og andre sammenstillinger av data. I tillegg er det konkludert med at virksomheten er i strid med kravet til god markedsføringsskikk i den danske markedsføringsloven § 1. Begge disse regelsett finnes tilsvarende i norsk rett.
Newsbooster-kjennelsen innebærer, hvis den blir stående, en generell styrking av innholdsprodusenters vern. Den bærende tanke bak avgjørelsen synes å være at den som ved egne investeringer og innsats har frembrakt et salgbart resultat, selv uforstyrret skal kunne høste fruktene av dette. Denne tanken fremstår umiddelbart som rimelig både i den reelle og i den virtuelle verden.
Kjennelsen er således ikke så mye en avgjørelse om internettaktiviteter som den er en avgjørelse om uakseptable forretningsmodeller, noe som gjenspeiles blant annet i at det ikke er bruk av dype lenker generelt retten har slått ned på.
Ut fra den anførte begrunnelsen er det bare er den gjentatte og systematiske dyplenking i kommersielt øyemed som rammes av de anvendte lovbestemmelsene.
Kjennelsen medfører ingen begrensninger i adgangen til å dyplenke i enkeltstående tilfeller og uten kommersielle motiver, for eksempel fra private hjemmesider.
Tross alt ligger bruk av lenker - herunder dype lenker - helt grunnleggende i verdensvevens natur, og det soleklare utgangspunktet må fremdeles være at den som frivillig legger ut sitt materiale på verdensveven må tåle at det lenkes til dette materialet.
