Her hjemme er gode bedriftshistorier mangelvare. Hvor er historien om Norsk Data, Mycron, Tiki-Data, Tandberg, Opera, Fast, etc? En av grunnene er selvsagt at markedet er svært begrenset i forhold til å skrive på engelsk om et internasjonalt kjent firma. Unntaket er historien om Nokia som jeg anmeldte i denne spalten for nøyaktig ett år siden.
Les også:
I USA skrives slike bedriftshistorier av journalister eller profesjonelle skribenter. Det fører som regel til meget gode, velskrevne og til dels spennende historier. Men ikke nødvendigvis til gode analyser. Journalistene kan bransjen og har evne til god formidling, men har ikke nødvendigvis samme evne til å analysere og forstå hva som skjedde.
Et eksempel på dette er en nylig skrevet bedriftshistorie om Palm forfattet av journalisten David Pogue, IT-kommentator i New York Times, i samarbeid med tidligere marketing-sjef i Palm, Andrea Butter. Resultatet har blitt en meget underholdende og god bok, med mange meget interessante "inside"-detaljer. Men den etterlater flere spørsmål enn svar, fordi forfatterne ikke klarer å analysere sitt materiale.
For hva er Palm og hvilken betydning har Palm hatt for IT-industrien? Bakgrunnen er denne:
- Palm er en teknologi som skapte en bransje mye hurtigere enn noen annen teknologi noen gang tidligere, inkludert TV, mobiltelefon, video, etc. (Målestokken er 2 millioner solgte eksemplarer pr. år. Det brukte Palm 2 år på mens videospilleren brukte 4 år, mobiltelefonen 5, etc).
- Bransjen ble skapt før dot.com-bølgen, altså før investorene sto i kø for å investere penger i ny teknologi. Palm har følgelig alltid levd under presset fra manglende kapital, og ble aldri noe dot.com-selskap, men har vært en del av et annet større selskap (3Com).
- Palm har inntatt en dominerende stilling i den bransjen de skapte til tross for enorme investeringer og innsats fra Microsofts side om å overta markedet. Ikke noen aktør eller bransje har stått i mot Microsoft så effektivt som Palm.
- Jeff Hawkins innså at en håndholdt terminal ikke kunne selges som en mini-PC - altså som et alternativ til PC-er, men som et supplement. En håndholdt terminal skulle ha færrest og enklest mulig funksjoner (e-mail, kalender, etc) som kunne gi brukeren frihet fra å ta med seg (den bærbare) PC-en til alle mulige slags møter. Denne endringen av strategi for bruksområdet for håndholdt terminal var helt avgjørende for Palms videre suksess.
- For å få dette til måtte også selve hardwaren være minimalistisk - terminalen måtte kunne puttes ned i skjortelommen. Dette skapte grunnlaget for en enestående industriell design som ble varemerket for Palm. Men det skapte også Palms største dilemma - hardware og software hang så tett sammen at Palm (i hvertfall i flge teknikerne) mente det var umulig å skille operativsystem fra selve hardwaren.
ilder: Andrea Butter & David Pogue: "Piloting Palm - The Inside Story of Palm, Handspring, and the Birth of the Billion-dollar Handheld Industry", John Wiley & Sons, 2002
Relaterte artikler:
