Flere selskaper, blant dem PolyFuel (delvis finansiert av Intel), MTI MicroFuel Cells (delvis finansiert av kjemigiganten DuPont) og NASA Jet Propulsion Laboratory, arbeider med å utvikle en type svært små metanol-drevne brenselceller - kjent som "DMCF" for "direct methanol fuel cell" - som kan brukes i stedet for batterier på mobiltelefoner, bærbare PC-er og annet elektronisk utstyr. De tre nevnte har alle framstilt prototyper på virksomme brenselceller. Bildet viser prototypen til PolyFuel, som kunne koples rett på en mobiltelefon.
Cellene bruker en kjemisk prosess der metanol gir fra seg strøm under omdanning til karbondioksyd. Når metanolen er brukt opp, gjøres cellene virksomme igjen straks de får påfyll av metanol. Prototypene tilbyr opptil seks ganger så stor kapasitet som lithiium-ion-batterier med samme volum, og de veier mindre. Innen de blir kommersielt tilgjengelig engang i 2004 eller 2005, regner utviklerne med enda større kapasitet.
Utviklerne påstår at brenselcellene er bedre for miljøet enn batterier - blant annet fordi det spares for noen av de anslagsvis 40 milliarder batteriene som skrapes hvert år - og at de er minst like sikre i bruk. De peker på at over to millioner ladesystemer for bærbare PC-er måtte tilbakekalles i fjor, av sikkerhetsgrunner, og mener brenselcellene vil kunne gjøres langt sikrere - selv om skeptikerne mener det skal argumenteres svært overbevisende for at for eksempel flyselskapene skal tillate passasjerer å ha med seg metanolceller.
Et annet viktig argument er at utviklingen innen halvledere krever en dobling av kapasiteten til strømkilden hver attende måned, mens batterikapasiteten bare øker med opptil ti prosent i året. Metanolceller vil føre til et kraftig hopp i strømkildekapasiteten, når batteriteknologien blir hengende for langt etter moderne apparaters krav til energi. Dessuten slipper man helt ladeutstyr og reservebatterier.
Hvis teknologien utvikler seg de nærmeste årene slik utviklerne tror, kan vi få mobiltelefoner som holder seg standby i månedsvis mellom hvert påfyll av metanol, bærbare PC-er som går døgnet rundt på samme metanolladning en uke eller to i trekk, hånd-PC-er ("PDA-er") som kan stappes med energikrevende prosessorer og lagringsenheter, få ytelse som en PC, og likevel slippe å lades opp i timevis hvert døgn. Kanskje man til og med kan bli enige om en felles teknologi for å fylle tomme celler med metanol, og legge hele marerittet med egen lader for hvert apparat bak seg for godt?
Les også
