I går ble det klart at NRK og TV 2 blir de eneste søkerne til å bygge et bakkenett for digital-TV i Norge.
NRK og TV2, som sammen står bak nyskapningen Norges Televisjon, synes det er rett og rimelig at alle nordmenn med TV skal betale 500 kroner i året ekstra for å få se digitale TV-sendinger. Beløpet kommer oppå NRK-lisensen på nesten 1800 kroner i året, og representerer slik sett dermed en snikinnføring av lisensfinansiering også av TV2-sjef Kåre Valebrokks kanal.
Hvilket kunne vært helt greit dersom den norske TV-seer hadde fått et godt interaktivt tilbud i tillegg til at bilde og lyd på TV-sendingene får digital kvalitet
Det er dessverre ikke tilfelle.
Det NRK og TV2 ber om å få Valgerd Svarstad Hauglands velsignelse til, er å bruke anslagsvis tre-fire milliarder kroner på å bygge et bakkenett som i praksis er en digital krøttersti, og knapt nok det. Norges Televisjons bakkenettplaner er for denne leser et visjonsløst stykke papir som mest handler om å verne kringkastingssjefene John G. Bernander og Kåre Valebrokk fra ekle konkurrenter som tør utfordre det som i praksis er et norsk TV-duopol.
Den eneste interaktiviteten det gis plass til i NTV-sjef Tor Fugleviks bakkenett, er en smal returkanal som i beste fall vil gjøre det mulig for TV-seere å spille enkle spill som Tetris eller bruke NRK eller TV2s betaltjenester av typen "bestill den siste Borettslaget-episoden på DVD og få den sendt i posten". Eventuelt stemme ut arbeidssky norsk ungdom fra TV2-dokusåpen "Farmen".
Men ved lansering, som sannsynligvis er tre-fire år unna, får du ikke en gang dette. Mens konkurrentene forhåpentligvis har kommet mye lenger enn dagens primitive interaktivitet, skygger NTV unna disse mulighetene.
"Ved lansering vil NTV basere seg på enkle tjenester i den forstand at de ikke krever noen returkanal. Slike tjenester kan være elektronisk programguide, nyhets- og informasjonstjenester og spill. Dette er tjenester som baserer seg på enveiskommunikasjon fra NTV til kunde. Interaktiviteten skjer inne i rommet der mottakeren er, og finner sted lokalt mellom bruker, digitalboks og tv. [...] Et vesentlig argument for å utsette bruk av returkanal - ved siden av de betydelige økonomiske konsekvensene - er å unngå unødvendige komplikasjoner under lansering. Det kan for eksempel gjelde problemer med installasjon og tilkobling av utstyr, oppkobling mot Internet Service Provider (ISP), ruting og mottak av data hos NTV. Dette er en mulig belastning for publikum som NTV ønsker å utsette til hele den krevende lanseringen er gjennomført. For brukeren kan likevel en god del interaktivitet oppnås, med returkanal via andre medier, som mobiltelefon, fasttelefon eller PC."
I stedet vil NRK satse på en type super tekst-TV som de mener gir mye større kreativ frihet enn dagens tekst-TV, nesten som websider på Internett. Dette kaller eierne i NTV for 'berikende tjenester' og som kan legges inn uten returkanal. Andre eksempler på dette som TV 2 akter å satse på er værmelding, nyheter i kravlestripe på skjermen, og sportsresultater, i tillegg til interaktive tjenester som allerede er i bruk i dag (chat og spørreundersøkelser)
Men, la gå, det finnes to gode argumenter for Norges Televisjons bakkenettplaner: NRK og TV 2 kan spare betydelige beløp på å skru av den kostbare analoge distribusjonen av sine TV-signaler (det vil si - for hver kanal er det er billigere å sende digitalt enn analogt, men NTV akter på sikt å sende flere kanaler hvilket vil gi en like kostbar distribusjon som før), samtidig som at deler av utkant-Norge kan glede seg over et noe bredere kanaltilbud enn det de ellers kunne fått (det vil si - de som ikke allerede har kjøpt seg parabol. To tredeler av befolkningen ser allerede fjensyn via kabel eller parabol).
For TV 2 og NRK er det isolert sett naturligvis også en kjempefordel at de vil kunne kontrollere den såkalte EPG-en, den elektroniske programguiden som viser hvilke programmer som går når og på hvilke kanaler, fremfor at en kommersiell konkurrent som for eksempel Telenors Canal Digital eller ViaSat overtar kontrollen.
Utfordringen for NTV er imidlertid å overbevise Valgerd om at det ikke allerede eksisterer et bedre tilbud enn det man vil kunne tilby i sitt digitale bakkenett.
For det gjør det.
En stor del av det norske folk er allerede tilknyttet kabel- eller satellittnett som både gir dem flere kanaler og bedre interaktivitet enn det Fuglevik tenker å by dem.
Jeg ville ha ropt hurra og takket ja til NTVs tilbud dersom selskapet implementerte en bredere returkanal i sitt bakkenett. Gi meg et samfunnsnyttig nett, et nett som gir god båndbredde begge veier og som i det minste gir mulighet for å lage godt innhold. Om ikke NTV vil ta seg råd til å legge inn en kraftig og fullintegrert returkanal, så finnes det aktører som kan tilby teknologi som enkelt kan integreres med bakkenettet og som gir alt fra 2 megabit til 26 megabit per sekund kapasitet i returkanalen (VDSL, ADSL).
Men dessverre vil ikke dette skje.
En viktig grunn til det er at NTV synes å være livredd den ene partneren som ville være et naturlig valg å bygge et hybridnett sammen med: Telenor.
Vi vet ikke om det er frykten for Telenor som har påført TV 2- og NRK-ledelsens et tilfelle av akutt blindhet, men de kan umulig ha sett særlig godt når de har vurdert NTVs egen businessmodell: Det er et faktum at cirka 70 prosent av den norske befolkning i dag har mulighet til å motta digital-TV fra kabel eller satellitt. De øvrige 30 prosent utgjør neppe et stort nok marked til at et riksdekkende digitalt bakkenett vil bli særlig god butikk.
Eller tror NTV-ledelsen, med hånden på hjertet, at de vel 70 prosentene som i dag kan se 40-50 digitale TV-kanaler via kabel eller satellitt om tre år ønsker å bytte til et bakkenett som gir fire-fem kanaler og ingen interaktive tilbud?
Løsningen på dette spørsmålet er muligens å finne et annet sted i verdikjeden. Nemlig at verken TV 2 eller NRK kommer til å selge innholdet sitt like billig til konkurrerende distributører. Det er slett ikke umulig at vi får en situasjon hvor TV 2- og NRK-eide NTV er sikret innhold fra allmennkringkasterne til en billig penge, mens konkurrenter som ViaSat, Canal Digital, Telenor Avidi og UPC må punge ut for de samme rettighetene.
En slik modell vil selvsagt interessere konkurransemyndighetene, uten at vi skal bruke vår konspiratoriske hjerne til å utdype akkurat denne trådløse tanken.
Med mindre jeg har kjøpt meg hytte eller båt innen Norges Televisjon går på lufta med sitt digitale bakkenett, så kommer jeg ikke til å gå på Posten for å hente den digitale NTV-boksen de vil sende meg i oppkrav og kreve 500 kroner for i året.
Jeg kan imidlertid tenke meg at det er noen fjellvandrende nordmenn som vil si ja til tilbudet. Ettersom NTVs bakkenett baserer seg på dagens analoge mastnett, vil nok flere hytteeiere som i dag bare har NRK1 på hytta være villige til å betale noen hundrelapper for å få tre kanaler til (grunnpakken fra NTV vil kun gi deg kanalene NRK1, NRK2, TV2 pluss en ny kanal som skal hete TV2+).
Spørsmålet er om Valgerd Svarstad Haugland skal se det som sin oppgave å betale tre-fire milliarder kroner for NHT - altså "Norsk Hytte TV AS".
