Den nye loven for vern av design skal erstatte mønsterloven fra 1970. Den er en tilpasning til et EU-direktiv som kom allerede i 1998. Norge er, i motsetning til på mange andre områder, sent ute med akkurat denne EU-tilpasningen.
Danmark fikk sitt nye lovverk i oktober i fjor, mens Sverige og Finland innførte ny designlov i sommer.
Den nye loven gjør det blant annet mulig å få enerett til å lage et produkt med en bestemt formgiving. Det gir også muligheter til å verne elektronisk formgiving mot plagiering, for eksempel grafiske uttrykk på Internett.
- Designloven har et utvidet produktbegrep i forhold til mønsterloven. Loven omfatter per i dag ikke skjermbilder og hjemmesider. Slike lover er helt klart ikke elastiske nok i forhold til utviklingen på teknologisiden, sier jurist Thale Andresen i Patentstyret til digi.no.
- De som har prøvd å få beskyttelse, har fått avslag hos oss til nå. Det har ikke vært så veldig mange som har prøvd, og det er veldig ofte aktører som ikke har hatt kunnskap om at det ikke er mulig å få beskyttelse, sier hun videre.
Andre lover har blitt benyttet for å beskytte norsk design, for eksempel åndsverksloven, varemerkelovgivningen og markedsføringsloven.
- Et skjermbilde eller en hjemmeside kan deles opp slik at enkelte elementer av siden beskyttes, eventuelt i tillegg til at siden som helhet beskyttes. Problemet er at det ikke har vært én, enkelt lov som har gitt helhetlig beskyttelse. Det får vi nå innført, sier hun.
Patentstyret har stått bak førsteutkastet til lovforslaget.
Formålet med loven er å motivere til utvikling av produkter med god formgiving til nytte for forbrukerne og samfunnet ellers, skriver Justisdepartementet i en pressemelding.
- Jeg håper loven vil styrke norske selskap som driver med produktutvikling, sier justisminister Odd Einar Dørum i meldingen. Det er ofte formgivingen som avgjør hvilke varer forbrukere velger. Uten vern mot kopiering kan det være vanskelig å satse på design, mener regjeringen
For å få vern må designen skille seg tydelig fra annen kjent design. Den må dessuten registreres hos Patentstyret. Eneretten gjelder i maks 25 år.
