Ikke bare sviktet Internett for Sun, noe som stoppet opp bølgen av nyetableringer som var avhengig av kraftige servere for å drifte sine "dotcom"-forretningsmodeller. Også det største markedet for Sun - teleaktørene - fikk problemer. Nå satser Sun på ny. Men det er stor fare for at Suns nye satsing vil skape og modne et nytt marked - uten at Sun får anledning til å høste av det.
Her er historien om Sol-kongen:
Sun er det IT-selskapet som kanskje sterkest er blitt rammet av nedgangen innen IT-sektoren. I 80-årene var Sun kongen blant leverandørene av arbeidsstasjoner. Under Internett-bølgen i slutten av 90-årene ble de Internettets infrastruktur-konge. Nå er målet å bli ledende på distribuert databehandling - peer-to-peer (P2P) - der alt og alle kommuniserer med alle og alt.
P2P-databehandling vil revolusjonere databehandlingen. Sun vil utvilsomt være ledende i å skape dette nye markedet, men vil de kunne tjene på det?
Sun var ledende leverandør av UNIX-servere med 60 prosents markedsandel i 80-årene. Kjernen var Solaris - en proprietær versjon av UNIX, og UltraSPARC-mikroprosessor - en proprietær utgave av RISC-prosessorer.
Så økte konkurransen fra IBM, HP og Compaq. Det førte til at Sun opplevde en liten krise ved midten av 90-årene. Men de ble reddet av Internett-bølgen. Veksten i dotcom-selskaper førte til en kraftig markedsvekst for Sun. Det ble naturlig med UNIX-baserte servere for å håndtere Internett-trafikken. Med ett slag ble igjen Sun den naturlige markedsleder, men nå i et nytt og sterkt voksende marked. Kongen av arbeidsstasjoner ble til Internettets infrastrukturkonge.
Etter 2000 har imidlertid de to største markedsområdene for Sun gått sterkt tilbake - telemarkedet og Internett. Samtidig har konkurrentene skjerpet seg. Både IBM ("verdens kraftigste server" - Regatta - som kan erstatte flere (Sun-)servere), og Dell (med Windows 2000), har gjort dype innhugg i Suns markedsandeler. De tilbyr nå markedet gode produkter til lavere priser enn Sun. Samtidig er Java ikke lenger et varemerke for Sun; Java er blitt en standardspråk som ikke lenger knyttes spesielt til Sun.
I 2001 gikk Sun for første gang på et underskudd. Omsetningen sank 50 prosent og aksjene tilsvarende og vel så det. Høsten 2002 må Sun for første gang i sin historie gå til oppsigelser. Hverken Internett- eller telemarkedet synes å løfte seg i nær fremtid. Natten vil derfor fremdeles være lang for Sun.
Hva gjør Sun med det?
For det første ved å lansere en infrastruktur-software kalt Sun ONE (Open Network Environment). Hovedhensikten er å levere software som knytter ulike typer e-handelssystemer på ulike maskiner sammen over et nettverk. Dette er et alternativ, og i direkte konkurranse med, Microsofts ".net"-strategi (som Sun bevisst kaller .not). Fortrinnet ligger i sikkerhetsopplegget de tilbyr sammen med softwaren. De leverer gratis en (Solaris) applikasjonserver som håndterer enkle e-handelstransaksjoner, og som senere kan kjøre mer komplekse e-handelsfunksjoner. Senere vil tilsvarende servere som kjører Linux og Unix komme.
Det andre initativet er NI. Sun ønsker å skape et distribuert system, men ikke ved at en låner ressurser fra mange andre systemer, men ved å utvikle nye produkter som gjør den "virtuelle" maskinen kraftigere. NI er derfor et slags legosystem som bygger opp ressurser slik at maskinen blir større og kraftigere. Et av elementene er JXTA (uttales Juxta). JXTA bygger på XML-standarden og har bl.a. som funksjon å melde hvilke ressurser den enkelte maskin har, lokalisere andre maskiner, og etablere linjer til andre maskiner.
JXTA er derfor et slags operativsystem for nettet. For å få dette til, samarbeider Sun med CollabNet - en samling av frivillige programmere og hackere. Den første versjonen av NI kommer i 2003.
Hensikten er rett og slett å flytte databehandlingen fra maskiner over til nettet hvor databehandlingen i følge Sun - kan utføres mer effektivt. Det er ikke lenger Content som er King. Det er Nettet som blir King, uttrykt i Suns drøm fra 1988 "The network is the Computer".
Til sammen gir dette den ledende trend for tiden innenfor databehandling, distribuert databehandling - basert på "peer-to-peer"-teknikker, teknikker som er designet for og utnytter Internetts egenskaper slik f.eks. Java gjør.
Effekten av distribuert databehandling blir akkurat den samme som ved overgangen fra sentralisert databehandling til "time-sharing," eller fra "time-sharing" til desentralisert databehandling: Databehandling blir mer utbredt og alminneliggjort. Som følge av det vil markedet vokse. Utviklingen av Internett og bredbåndsteknologien vil være kull på dette markedsmessige damplokomotivitet.
Arkitekten bak denne visjonen - og disse produktene - er Suns multigeni Bill Joy. Han har både vært med å utvikle et operativsystem (Unix), lage en mikroprosessor (RISC), kode et programmeringsspråk (Java), designe et kommunikasjonssystem (Jini), integrere en ny kommunikasjonsprotokoll inn i et operativsystem (TCP/IP integrert med Unix), og nå inspirerer til utviklingen av distribuert databehandling basert på "peer-to-peer"-teknikker.
Visjonen Bill Joy har - og har hatt siden slutten av 70-årene - er at en dag vil databehandling omgi oss på alle områder, fra vaskemaskiner til TV-er, fra å være innebygget i sko og klær til mobiltelefoner, alt integrert i et sømløst og integrert "økosystem". Virkemidlet er distribuert databehandling hvor databehandlingen brytes ned i små, håndterbare enheter. Enhver elektronisk "dings" kommuniserer med enhver annen elektronisk "dings" som deler informasjon mellom seg i det vi - for å hedre Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl - kan kalle "objekter".
I denne visjonen finnes det ikke plass til PC-er. Samtidig er det klart at det er PC-utviklingen som har dratt i gang denne utviklingen ved å gjøre databehandlingen tilgjengelig og brukervennlig for folk flest. Internett har gjort denne tilgjengeligheten og brukervennligheten til en ennå større drivkraft.
Men vil ikke dette i fremtiden overflødigjøre arbeidsstasjoner som tross alt er Suns kjernevirksomhet? Suns dager som leverandør av servere kan derfor snart være over.
Som følge av Suns egen visjon.
Les også:
