Statsminister Kjell Magne Bondevik sa på NHOs næringslivskonferanse denne uken at Norge bør være like ambisiøs som EU i sin næringslivsstrategi, nemlig å bli den mest konkurransedyktige økonomien i verden i 2010.
Det skal en oppnå ved satsing på 6 områder:
1) oppbygging av kunnskap og kompetanse,
2) forskning og kommersialisering av forskningsresultater,
3) entrepenørskap og oppstart av nye virksomheter,
4) forenklingsarbeid,
5) infrastruktur og regionale innovasjonsmiljø, og
6) generelle rammebetingelser for næringslivet.
"eNorge-2005" er imidlertid en faktor for å realisere regjeringens næringslivsstrategi. Det vil derfor være naturlig å bruke tilstandsrapportene for "eNorge-2005" til å "måle" eNorge-satsingen opp mot Bondeviks 6 punkter. La oss derfor vurdere dagens tilstandsrapport i det lys:
Hvordan måle tilstanden på et lands e-satsing?
Det finnes bare én måleindikator som gir relevant måling av et lands e-tiltak: Hvilken verdiskapningen samfunnet har hatt (vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP)), og hvilken produktivitetsvekst og verdiskapning bedriftene har hatt (målt i realiserte gevinster for bedriften og dens marked/kunder).
Det er vanskelig foreløpig å måle effekten av e-handelssatsingen på bruttonasjonalprodukt. Så det lar vi ligge. Men det er viktig å notere seg at ledende fagmiljøer som Brookings Institute i Washington og MIT i Boston, mener effekten av e-handelssatsing generelt sett vil være på opptil 0,5 prosent på BNP. Departementet bør alliere seg med forskningsmiljøer som kan bidra til å utvikle gode måleindikatorer her.
Den andre måleindikatoren er effekten på bedriftsnivå målt i produktivitet og verdiskapning. Tilstandsrapporten sier at produktivitetsveksten her i landet (fastlandsnorge) er større innenfor tjenesteytende sektor enn innenfor industrien. Men tilstandsrapporten sier ikke noe om hva dette skyldes.
I følge næringen selv skyldes dette satsing på IT i styringen av det enkelte ledd i verdikjeden (for eksempel styring av hyllemetrene som er et viktig konkurranseparameter for varehandelen), og ved bruk av IT i samhandlingen mellom bedrifter (for eksempel distribusjon og informasjonsflyt). Begge disse delene er basert på bruk av standarder for å oppnå "economies of scale" (stordriftsfordeler).
Det er på dette området det største produktivitetspotensialet finnes her i landet. Både med hensyn til effektivisering av informasjons- og vareflyten tvers gjennom verdikjeder, og i tilknytning til supplerende og støttende verdikjeder, så som transport og betalingsfunksjoner. På grunn av den geografiske "struktur" her i landet, samt vår eksportorientering vil e-handelstiltak innen disse verdikjedene ha stor kostnads- og konkurransemessig effekt. Det er denne type måling som både vil være relevant, ansporende og inspirerende for andre som tenker "e-business".
Enklere er det å måle innsatsfaktorene for å oppnå denne produktivitetsøkningen. Her finnes det stor grad av enighet blant fagfolk at disse faktorene knytter seg til begrepet innovasjon. Innovasjon består av følgende faktorer:
- Forskning/utvikling innen IKT
- Satsing på kompetanseutvikling innen skoleverket, etterutdanning og bedrifter
- Stimulering av entrepenørvirksomhet
- Finansiell stimulering
Forskning/utvikling innen IKT
Oppbygging av kunnskap og kompetanse
Entrepenørskap og oppstart av nye virksomheter
Infrastruktur og regionale innovasjonsmiljø
Ansgar Gabrielsen
En forutsetning for å satse på bredbånd må være at det faktisk finnes relevante tjenester som kan nyttiggjøre seg den økte kapasiteten som bredbånd tilbyr.
Konklusjon:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Les også:
