EU har i lengre tid arbeidet med lover og direktiver vedrørende opphavsrett, også kjent som 'Infosoc'. Det hele går ut på å begrense forbrukernes muligheter til å kopiere opphavsrettsbeskyttet materiale ved at det er lagt ned forbud mot å bryte kopibeskyttelser. Også Norge må innføre Infosoc - på grunn av EØS-avtalen - men har stadig utsatt dette, trolig for å få til nasjonale tilpasninger.
Les også
- Håper på skikkelig EU-debatt etter DVD-Jon-saken
- Dansk protest mot kopieringsforbud
- Slik blir de nye reglene for CD- og DVD-kopiering
- Ny EU-lov gjør MP3-kopiering ulovlig
- Nye regler nuller rettssaken mot DVD-Jon
Men i forrige uke ble det innen EU lagt fram et forslag til et direktiv som har fått blant annet musikkindustrien til å se rødt. Det foreslåtte direktivet skal harmonisere de ulike systemene for å håndheve åndsverkslovverket, inkludert opphavsrett og patenter, i de forskjellige EU-landene.
- Jeg forstår dette som en oppfølging av det arbeidet som ligger i Infosoc. Den grenser mot Infosoc ved at Infosoc harmoniserer deler av den europeiske immaterialretten, mens dette direktivforslaget går på fullbyrdelsen av krenkelser, slik at det skal bli enklere å forfølge piratvirksomhet over landegrenser innad i EU, sier advokatfullmektig Peter Lenda i Simonsen Føyen til digi.no.
Det nye forslaget gir noe til både rettighetsholderne og brukerne ved at det konsentrerer seg om de kommersielt mest skadelige krenkelsene av opphavsretten - i stedet for enkeltpersoner som bryter loven, for eksempel brukere av peer-to-peer fildelingssystemer.
I forslaget heter det at det ikke er i rettighetsholdernes interesse å bruke tid og penger på å lete opp og saksøke individuelle syndere i hopetall som bare deler noen få filer med en håndfull venner. EU vil dermed ikke fordømme slike fildelingssystemer fullstendig, men vil heller stoppe de som skader rettighetsholderne alvorlig.
En rekke organisasjoner, blant annet IFPI (musikk), BSA (programvare) og MPA (film), er særdeles misfornøyde med dette forslaget. I en felles uttalelse fra organisasjonene heter det at EU-kommisjonens forslag er utilstrekkelig med hensyn til størrelsen på problemet piratvirksomheten utgjør, i tillegg til at det mislykkes i at introdusere sårt trengte midler for å bekjempe den epidemien organisasjonene mener piratkopieringen utgjør. Organisasjonene mener at forslaget gir et politisk signal som er svært uheldig i en tid der kampen mot piratkopiering intensiveres.
Organisasjonene vil nå henvende seg til EU-parlamentet for både å få lovforslaget innskjerpet, men også for å få omfanget utvidet.
Til ZDNet sier John Salmon, partner i advokatselskapet Masons, at det er lite trolig at lovforslaget vil få noen praktisk betydning.
- Plateselskapene vil ikke saksøke individuelle kunder. Det vil gi selskapene dårlig PR. Disse menneskene er deres kunder, forklarer han.
- Nå er det fortsatt en stund til disse reglene vil trå i kraft. Direktivforslaget må igjennom parlamentet og rådet, hvilket kan ta tid. Deretter vil det komme en implementeringsperiode før fullbyrdelsen faktisk kan finne sted. Formålet er at det indre marked skal fungere slik at krenkere av immaterielle rettigheter ikke kan gjemme seg vekk innenfor EUs grenser. Kommisjonæren for det indre marked har lagt til grunn ved utarbeidelsen av direktivforslaget at disse reglene er viktige for å forhindre at insitamentet for industriell oppfinnsomhet og kunstnerisk kreativitet blir svekket, sier Lenda videre.
Direktivet retter seg mot fullbyrdelse av rettighetskrenkelse som er begått med kommersielle formål eller som medfører vesentlig skade for rettighetshaverne. Gjennom denne mulighet for å forhindre piratvirksomhet fremmes lovlig kommersiell virksomhet og utviklingen av informasjonssamfunnet.
- Blant de konkrete tiltak direktivet legger opp til er forbud mot salg av varemerkeforfalskninger og piratkopier, muligheter for å fryse rettighetskrenkeres bankkonti, muligheter for bevisopptak fra offentlig myndighet og mulighet til å pålegge rettighetskrenkere til å betale erstatning for tapte inntekter. Direktivet vil også kunne medføre at medlemsstatene skal sikre at alvorlige krenkelser, slik som de som er begått forsettlig og i ervervsøyemed, også forsøk og medvirkning skal betraktes som straffbare handlinger som kan ilegges straff. I hvilken grad dette vil kunne gjennomføres i Norge som EØS-medlem gjenstår å se, sier advokatfullmektigen.
Denne lenken peker til en OSS for det foreslåtte EU-direktivet. Men også det komplette forslaget er tilgjengelig.
