Creative Commons (CC) er en lisensieringsform som gir innehavere av opphavsrett – opphavshavere – muligheten til å si «some rights reserved» istedenfor «all rights reserved».
Organisasjonen bak CC ble stiftet i 2001. Sist fredag ble lisensene tilgjengelig på norsk, ved Gisle Hannemyr fra Universitetet i Oslo og Tore Hoel fra Høgskolen i Oslo. Hannemyr har stått i spissen for den faglige prosessen, mens Hoel og Høgskolen i Oslo har vært den ansvarlige norske organisasjonen. Haakon Flage Bratsberg, Thomas Gramstad, Peter Lenda, og Vebjørn Søndersrød har også vært viktige bidragsytere i prosessen.
Les også:
- [07.11.2008] Trenger du et bilde av Steve Ballmer?
- [10.10.2008] - Bør legge til rette for delingskultur
- [06.06.2008] Advarer mot Creative Commons
- [06.06.2008] Lanserer norske Creative Commons-lisenser
– Målet bak Creative Commons er å få plass et rammeverk som støtter opp under delingskulturen på nettet, sier Hannemyr. – Det dreier seg om hvordan delingen kan reguleres for de som ønsker det.
De fleste er enige om at det er fornuftig å knytte opphavsrett til et åndsverk. Uenigheten går gjerne på hvor rigid «Copyright-regimet» skal være. Mange mener at dagens regime er for rigid, og at det er grunnen til at det ikke respekteres av store deler av befolkningen.
Internasjonale lisenser
Den engelske Creative Commons-lisensen er laget for å være allment gyldig på tvers av landegrensene, men det er forskjeller i hvert enkelt lands lover og regler, og det er derfor nødvendig med en tilpasset lisens for hvert land.
– Vi har tidligere oppfordret å bruke den «uportede» versjonen. Nå kan man stave seg gjennom knotete juridisk norsk istedenfor knotete engelsk juridisk språk, sier Hannemyr.
Det er landet som verket brukes i som avgjør hvilken versjon av lisensen som gjelder, ikke hvor verket ble skapt. Et verk skapt i Norge under norsk CC-lisens regjeres følgelig av amerikansk CC-lisens når det brukes i USA.
– Hvis verket eksporteres til USA så er det amerikansk lov som gjelder, og ikke norsk, sier Hannemyr.
Tre «språk»
Lisensavtaler kan ofte være skrevet i et svært utilgjengelig juridisk språk. Det er bare å titte på sluttbrukeravtalene man aksepterer når man installerer ett data program for å få ett eksempel på det. Creative Commons-lisensene er delt opp i seks utgaver som skal dekke behovene til opphavshavere. Forklaringen av hva som er gjeldende for disse er delt opp i tre typer:
- Menneske-lesbar oversikt: enkle symboler som viser hvordan lisensene skal brukes («Commons Deed»)
- Advokat-lesbar: juridisk tekst som prosjektet nå har oversatt til norsk språk og tilpasset norsk lovgivning
- Maskin-lesbar tekst: metadata
Den menneske-lesbare oversikten består av fire enkle symboler som skal være lett gjenkjennelige. De representerer fire kjerneklausuler som alle lisensene er bygd opp av.
- Navngivelse
- Ikke-kommersiell
- Ingen bearbeidelse
- Del på samme vilkår
Den advokat-lesbare utgaven er den som de færreste vil ta seg bryet med å lese. Det er den prosjektet har brukt mye tid på å tilpasse norske forhold.
– Vi har forsøkt å holde et enkelt språk, men det er ikke enkelt, sier Hannemyr.
Den maskin-lesbare teksten er den som får Hannemyr til å sprudle av begeistring. Den gjør det blant annet mulig for søkemotorer å raskt finne verk som er lisensiert under en spesifikk lisens.
– Hvis folk har en noenlunde brukbar nettleser så vil lisensen vise hvordan man skal bruke verket, legge inn nødvendig rettighetsinformasjon og beskrivelse av verket, sier Hannemyr.
Det er mulig takket være såkalte «microformats», som i hovedsak består av en rel-tag i lenken. Den brukes til å identifisere relasjonen til siden det lenkes til.
Seks lisenstyper
Totalt er det snakk om seks lisenstyper når man kombinerer de fire klausulene:
- Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår
- Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse
- Navngivelse-Ikkekommersiell
- Navngivelse-DelPåSammeVilkår
- Navngivelse-IngenBearbeidelse
- Navngivelse
– Den desidert mest populære er navngivelse ikke kommersiell, den står for 70-80 prosent, sier Hannemyr.
Kommersiell trøbbel
Hannemyr forteller samtidig at det er den ikke-kommersielle klausulen som voldte den største utfordringen. Denne klausulen brukes for å si at verket ikke kan brukes av kommersielle aktører. De står imidlertid fritt til å ta kontakt med opphavsmannen og betale for retten til å bruke verket. Dette er bærebjelken som gjør det mulig å dele verkene gratis ut til private og ikke-kommersielle aktører, men samtidig ha muligheten til å tjene penger på det man har skapt.
– I Nederland regnes universitetene som kommersielle, sier Hannemyr.
Det er akseptert av den internasjonale Creative Commons-organisasjonen, og det gjør at opphavshavere ikke går glipp av inntekt hvis de lager noe med universitetene som målgruppe. Dette er noe av kjernen i kritikken som har kommet fra Kopinor.
De gikk ut og advarte opphavshavere mot å bruke Creative Commons fordi det vil frarøve dem muligheten for å få betalt fra en kundegruppe som ofte er godt betalingsdyktige, selv om de driver en ikke-kommersiell organisasjon.
Hannemyr og Creative Commons Norge anerkjenner denne problemstillingen.
– Man gir fra seg fra muligheten for å kreve vederlag fra bibliotek og skoler. Det man åpner er at man hindrer andre i å utnytte verket økonomisk, sier Hannemyr.
Det kan være viktig for mange som i utgangspunktet synes det er helt greit å dele ut sine verk gratis, men som ikke vil at andre skal utnytte det til å tjene penger på det. Hannemyr er selv ett eksempel på en slik person.
– Jeg legger ut de fleste tekstene mine under CC, og har atskillig større pågang fra næringslivet om å holde foredrag enn hva jeg har tid til, sier Hannemyr.
Han forteller at det i stor grad skyldes at noen har lest tekstene hans, og at de derfor vil ha ham til å holde et foredrag om emnet etterpå.
– Jeg har fast lønn og er happy med det. Jeg legger de ut fordi jeg ønsker at de skal bli lest, sier Hannemyr.
Selv om Hannemyr er svært begeistret for Creative Commons, er han klar på at dette ikke er en lisensieringsform som passer for alle.
– Hvis dette er det du vil så snakk isteden med Kopinor og Tono. De har ett tilbud til deg. Vi ser for oss et fredlig samvirke, sier Hannemyr.
Selv foretrekker han Creative Commons.
– Jeg vil si at det funker, men det fungerer selvfølgelig ikke for alle, sier Hannemyr.
Bruksanvisning
Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til å bruke åndsverk lisensiert under en Creative Commons-lisens. Hannemyr gir denne oppskriften:
- Navngi opphavsperson
- Angi hvilken lisens (gjerne forkortelsen)
- Lenke til «Commons Deed»
– I tillegg regnes det som god folkeskikk å lenke tilbake til det opprinnelige verket, sier Hannemyr.
Les også:
- [07.11.2008] Trenger du et bilde av Steve Ballmer?
- [10.10.2008] - Bør legge til rette for delingskultur
- [06.06.2008] Advarer mot Creative Commons
- [06.06.2008] Lanserer norske Creative Commons-lisenser
