EU-kommisjonens iskalde forhold til den amerikanske programvaregiganten Microsoft kom klart fram i en innledning konkurransekommissær Neelie Kroes holdt på OpenForum Europe i morges om åpenhet rundt standarder – «Being open about standards».
Kroes inntok to roller i denne innledningen. Først og fremst opptrådte hun som konkurransekommissær, det vil si den som har ansvaret for at EUs indre marked preges av reell konkurranse, slik at forbrukere tilbys bedre varer og tjenester. Den andre rollen var som representant for et enormt byråkrati med en klar politikk for hva slags varer og tjenester det ønsker å kjøpe av varer og tjenester innen IT.
Konkurranseforholdene innen teknologimarkedet beskrev hun slik:
– Vi vet alle at [EU-]kommisjonen har avdekket konkurranseproblemer innen i det minste noen teknologimarkeder. Kommisjonen har aldri tidligere vært nødt til å ilegge to periodiske straffeavgifter i en konkurransesak… Og det er andre saker på gang om påstått ulovlig atferd.
Etter den salven skjønte alle hvem hun siktet til, uten å nevne Microsoft ved navn.
Kroes ser på teknologiske standarder med utgangspunkt i hvordan de bidrar til interoperabilitet. Hun peker på at standarder kan være både proprietære og ikke-proprietære, og hun markerer seg mot ensidig støtte til kun ikke-proprietære standarder.
– Proprietær teknologi står sentralt i Europas suksess innen annen og tredje generasjon mobilteknologi, peker hun på.
Standarder som drives fram gjennom markedet kan ha både gode og dårlige sider:
– Standarder som drives fram av markedet kan være en god ting dersom de oppstår som svar på forbrukeres uttrykte preferanser. Men de kan også være problematiske, siden de ikke er underlagt noe av den åpenheten som standardiseringsorganer typisk krever.
Grunnen til at dette er problematisk, er at interoperabilitet krever åpenhet. Siden hensikten med standarder, ifølge Kroes, er å fremme interoperabilitet, kan lukkede standarder som drives fram av markedet virke mot sin hensikt.
Her fyrer hun nok en bredside mot den unevnelige kjempen fra Redmond og dens motvilje mot å gi omverden innsyn i Windows:
– Der informasjon om interoperabilitet beskyttes som en forretningshemmelighet, kan det være mye sant i uttrykket om at informasjon er verdifull fordi den er hemmelig, heller enn at den er hemmelig fordi den er verdifull.
Og hun legger til:
– Dette reiser muligheten for evig utestengning, basert på teknologi som ikke en gang er innovativ.
Hun understreker at vern av opphavsrett ikke kan være et absolutt prinsipp:
– Det er naivt å anta at siden noe vern av opphavsrett er positivt, følger det derav at slikt vern må være absolutt uansett forholdene.
Standardisering, ifølge Kroes, er en praktisk øvelse. Det skal bygge på fakta, på økonomi og på erfaring. Dette uttrykkes i fire prinsipper:
- Det skal bare standardiseres der det er klart fordelaktig. Det er ikke hensiktsmessig å standardisere for tidlig på en bestemt teknologi.
- Det er ingen grunn til å legge proprietær teknologi inn i standarder hvis det ikke gir brukerne klare og beviselig fordeler framfor ikke-proprietære alternativer.
- Avtaler om standardisering må baseres på egenskapene til de teknologiske alternativene. At selskaper setter seg rundt et bord for å avtale den teknologiske utviklingen innen sin bransje er som oftest i strid med konkurranseregler. Når det skjer, må EU-kommisjonen se nøye på hva dette innebærer.
- Dersom vern av opphavsrett også skal utvides til å gjelde teknologi, kan det bare skje hvis det er helt klart at det ikke går på bekostning av teknologisk fornyelse.
Kroes utbroderte temaet om standardiseringsavtaler på en måte som levnet ingen tvil om at hun er oppgitt over den måten ISO vedtok å gjøre den opprinnelig Microsoft-formatet Office Open XML (OOXML) til internasjonal standard. Man kan anta at denne formuleringen vil bli nøye studert i både ISO og i nasjonale standardiseringsorganer som Standard Norge:
– Dersom [standardiseringsorganer] trenger hjelp til å stramme opp sine regler for å unngå å bli manipulert av snevre kommersielle interesser… har de min støtte. Min dør er alltid åpen.
Der en standard bæres fram av forbrukere, fastslår Kroes at man bør være svært forsiktig med å regulere. Hun viser blant annet til hvordan forbrukerpress fikk Apple til å gi opp den tette bindingen mellom iTunes og iPod. Den unevnelige Microsoft er tydeligvis et unntak:
– Dersom et marked utvikler seg slik at en bestemt proprietær teknologi blir en de facto standard, kan eieren av teknologien få så stor markedsmakt at kundene kan stenges inne og konkurrentene stenges ute. Der en teknologieier utnytter en slik makt, kan det være nødvendig for en konkurransemyndighet eller en regulator å gripe inn… Konkurranse myndigheten må gjenskape konkurranseforholdene som ville ha vært resultatet av en korrekt gjennomført standardiseringsprosess.
Kroes mener at i slike forhold, bør en de facto standard underkastes de samme krav som en formell standard.
Det innebærer et påbud om åpenhet for å sikre interoperabilitet, og et påbud om at lisensavgiftene ikke overprises. Ifølge Kroes må avgiftene bygge på hva interoperabiliteten faktisk er verdt, framfor verdien den lisensierte informasjonen har som forretningshemmelighet.
Kroes er også åpen for at et dominerende selskap skal kunne pålegges å støtte ekvivalente åpne standarder til sin egen proprietære teknologi.
I sin rolle som teknologikjøper, minner Kroes om at EU-kommisjonen har bestemt seg for å fremme IKT-produkter som støtter åpne og veldokumenterte standarder.
Kroes viser til hvordan München by, det tyske utenriksdepartementet, det franske gendarmeriet og den nederlandske regjeringen og nasjonalforsamling alle har vedtatt en tilsvarende politikk og praksis.
– [EU-]kommisjonen må bidra med sitt. Den må ikke ty til bare én leverandør, den må ikke godta lukkede standarder, og den må nekte å la seg binde til en bestemt teknologi.
Kroes mener det handler om demokrati når hun krever at ingen borger og ingen bedrift skal tvinges eller oppmuntres til å ty til produkter fra ett bestemt selskap for å få tilgang til offentlig informasjon. Tilsvarende skal ingen borger og ingen bedrift tvinges eller oppmuntres til å velge lukket teknologi framfor åpen teknologi, fordi en øvrighet har gjort det samme valget i forkant.
Les også:
- [05.03.2009] EU endrer sin overvåking av Microsoft
- [03.10.2008] - Vi hater ikke Microsoft
- [03.07.2008] EU berømmer norsk friprog-satsning
- [11.06.2008] ISO legger Microsoft-formatet på vent
- [28.05.2008] EU kommer til å saksøke Intel
- [13.11.2007] EU vil ha vaktbikkje innen tele og nett
- [23.10.2007] Microsoft har lidd et enormt tap mot EU
- [05.07.2007] EU straffet teleoperatør med milliardbot