«Pentagon-hacker» risikerer 70 år

Et panel i House of Lords skal avgjøre om briten Gary McKinnon skal utleveres til opptil 70 års fengsel i USA.

Del

16. juni 2008 - 10:04

Briten Gary McKinnon, også kjent som «Solo», har i seks år kjempet mot å bli utlevert til USA der han risikerer opptil 60 til 70 års fengsel og opptil 2 millioner dollar i bøter for hacking i perioden februar 2001 til mars 2002.

I dag skal utleveringssaken opp i den absolutt siste britiske ankeinstansen, et panel i nasjonalforsamlingens tradisjonelle overhus House of Lords. Etter høringen kan det ta opp til tre uker før lordene publiserer en avgjørelse.

McKinnon bestrider ikke hackingen. Han bestrider «versting»-stempelet som 11. september-hysteriske amerikanske militære har påført ham, og han bestrider at han har forvoldt skade og spredd følsomme opplysninger.

Anklagen er at han skal ha knekket 97 datasystemer i USAs forsvarsdepartement og i romfartsorganisasjonen NASA, og forvoldt skade for 700 000 dollar. McKinnon skal ha endret og slettet filer ved en flystasjon til den amerikanske marinen (US Navy) ikke lenge etter terrorangrepene 11. september 2001, og at dette angrepet gjorde det umulig å bruke visse kritiske systemer. På et tidspunkt skal McKinnon ha greid å sette ut av spill et helt nettverk på 2000 datamaskiner i den amerikanske hæren.

McKinnon, som var arbeidsløs da han hacket, har forklart at han brukte verktøyet RemotelyAnywhere for å skaffe seg tilgang til NASA- og Pentagon-ansattes PC-er, og at han jaktet på opplysninger om UFO-er. Virksomheten foregikk på tidspunkter der de ansatte normalt sett ikke skulle være på jobb, men McKinnon feilberegnet tidsforskjellen mellom USA og Storbritannia, og ble avslørt da en bruker merket at PC-en ikke oppførte seg normalt.

McKinnon har et eget oppslag i Wikipedia. Et nettsted av støttespillere, Free Gary McKinnon, krever at han frigis, eller at han i det minste stilles for retten i Storbritannia og ikke i USA.

Hvis høringen i House of Lords ikke fører fram, kan McKinnon fremme sin sak for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det kan ta flere år, og i mellomtiden vil han kunne utleveres.

Utleveringsavtalen mellom Storbritannia og USA er kontroversiell i Storbritannia. Det skyldes dels at den ikke er ratifisert av USA, slik at Storbritannia ikke kan bruke den til å få utlevert amerikanere, dels at den ikke krever at USA legger fram bevis for at vedkommende de ønsker utlevert faktisk kan mistenkes for lovbrudd.

McKinnons støttespillere peker dessuten på det betenkelige i å overlevere en britisk statsborger til et juridisk system som holder mistenkte fengslet i årevis uten lov og dom, slik tilfellet er med terrormistenkte som holdes på Guantanamo-basen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse