IBMs sjef for friprog-strategi, Adam Jollans var i Norge like før sommeren for å holde en tale for deltagerne på Open Nordic-konferansen i Skien. digi.no var tilstede og fikk også et intervju med Jollans etter foredraget.
- Det har vært en stor forandring i markedet, og vi tror den er irreversibel, sier Adam Jollans.
Han er ikke i tvil om at fri programvare vil fortsette å vinne frem i programvaremarkedet, men han ser ikke på det å åpne kildekoden som et mål i seg selv.
- Vi ser åpen kildekode som en del av noe større vi kaller open computing, sier Jollans.
For Jollans dreier det seg om tre elementer:
- Åpne standarder
- Åpen arkitektur
- Åpen kildekode
Sånn sett er åpen kildekode/fri programvare bare et steg på veien.
- Vi mener åpen kildekode er en god vei til åpne standarder og open computing, sier Jollans.
Community er viktigere enn åpen kildekode
Han bruker mye tid på å snakke om community. Det kan oversettes til miljø, fellesskap eller samfunn på norsk, men det blir ikke helt dekkende.
- Den formelle definisjonen av åpen kildekode er lisensieringen. Vi mener det er to andre deler som er viktig: Hvordan utviklingen foregår og miljøet rundt, sier Jollans.
- Lisensiering
- Utviklingsmetodikk
- Community
Fri programvare fosser frem i IT-bransjen, men det er ikke for alle. For programvareselskaper som er vant til å holde kildekoden lukket og selge lisenser, kan det være en smertefull omstillingsprosess og det er heller ikke sikkert at det vil være riktig å gjøre det.
Norske Opera Software er ett selskap som har tenkt på den problemstillingen. Selskapet har et godt forhold til friprog-miljøene, og var lenge det foretrukne alternativet til proprietære nettlesere fra Microsoft og Netscape. Etter Netscapes nedtur vokste Firefox seg frem, og tok denne plassen. Dermed er det Firefox som er utfordreren, og ikke Opera.
I et intervju med digi.no like før julen 2007, fortalte Operas teknologisjef Håkon Wium Lie at de har diskutert å åpne kildekoden, men at de kom frem til at det ikke ville være en bærekraftig modell for dem.
- Vi har ikke klart å finne en forretningsmodell som er kompatibel med dagens åpen kildekode-lisenser, sa Håkon Wium Lie til digi.no.
Opera har også en annen utfordring hvis de skulle ta det skrittet.
Friprog-markedet er på mange måter ett ekstremt «winner takes all»-marked. Dette på grunn av måten noen friprog-lisenser fungerer, og spesielt den mest utbredte, GPL-lisensen. Dersom noen andre enn markedslederen kommer opp med noen store nyvinninger, kan markedslederen kopiere de løsningene og legge de inn i sitt eget system.
Det betyr at Firefox-miljøet raskt kunne kopiert alle Operas nyvinninger hvis Opera åpnet sin kildekode.
Dette er en problemstilling som Jollans anerkjenner, og han påpeker at programvareleverandører må tenke seg godt om før de eventuelt åpner sin kildekode.
- Det er lett å åpne kildekoden, men det er vanskelig å bygge et community - Det er lett å åpne kildekoden, men det er vanskelig å bygge et community, sier Jollans.
Dette har blant annet Sun fått erfare. Deres operativsystem Solaris lå langt forran Linux, men det er fortsatt Linux som dominerer stort selv etter at Sun åpnet kildekoden.
- Til og med Sun har problemer med å bygge community, sier Jollans.
Jollans mener spørsmålet som må stilles er: Hvorfor skal folk jobbe med deg i ditt community?
Dersom man klarer å besvare det spørsmålet, har man gode muligheter til å lykkes med fri programvare selv om man ikke er først i nisjen.
Og for Opera blir det: Hvorfor skal folk involvere seg i Opera istedenfor Firefox?
Dersom de ikke har et godt svar på det, bør de nok uansett fortsette med samme modell som i dag.
Selv om det er vanskelig å være nummer to i et friprog-marked, så er det ikke umulig. Jollans viser til at det er flere Linux-distribusjoner som klarer seg godt, selv om alle kan kopiere hverandres nyvinninger.
- Ubuntu er et godt eksempel på det. De hadde en god differensiering, sier Jollans.
Selv om Red Hat og SuSe var godt etablert, så har Ubuntu klart seg godt i konkurransen fordi de klarte å differensiere seg fra de to ledende Linux-distribusjonene.
Fri vs proprietær programvare
I IT-bransjen er det mange som har en sterk følelsesmessig tilknytning til sin teknologi og sine produkter. Det har vært mange religionskriger tidligere, men den mest markante nå er trolig mellom tilhengere av fri programvare og forsvarerne av proprietære løsninger.
- Vi mener at kvaliteten på fri programvare kan være veldig bra, sier Jollans.
Han legger ekstra vekt på ordet kan, og presiserer at det ikke er noe automatikk i det, på samme måte som det ikke er noe automatikk i at proprietær programvare er bedre enn fri programvare.
- Noen er veldig bra, andre er ikke like bra. Akkurat som med proprietær programvare så må man sjekke det ut. Vær pragmatisk. Kjør en test og en proof-of-concept, og ta det derfra, sier Jollans.
Han sier samtidig at man ikke må se seg blind på at fri programvare alltid er det rette svaret.
- Velg fri programvare fordi det er den beste løsningen, istedenfor bare å velge det fordi det er åpen kildekode, sier Jollans.
Selv om store deler av friprog-miljøene har kommet langt i å etablere bærekraftige alternativer, så er det fortsatt mye som gjenstår. Jollans mener at det ikke er noe problem at noe fortsatt mangler. Det er bare en positiv mulighet for aktørene i økosystemet rundt.
- Utfordringene kan ses på som muligheter for leverandører som jobber med fri programvare, sier Jollans.
Tredje generasjon Linux
- Linux beveger seg over i tredje generasjon, sier Jollans.
Første generasjon var enkle servere som leverte web-, fil- og print-funksjonallitet. Deretter kom andre generasjon med web-infrastruktur, databaser og tynne klienter. Med tredje generasjon ser han for seg markedet for forretningskritiske løsninger, virtualisering, mellomvare og Linux-klienter.
Som et eksempel på hva fri programvare har fått til, trekker Jollans frem et eksempel på et prosjekt som IBM ikke klarte å dra i land på egenhånd.
- I lang tid ønsket vi oss et kryssplattformsoperativsystem. Vi prøvde det på 90-tallet med Workplace OS, men det var veldig vanskelig og vi ga opp, sier Jollans.
Tilslutt fikk de løsningen de ønsket seg, men den ble ikke laget internt i IBM. Den kom fra et eksternt og løst organisert miljø på utsiden.
- Med Linux har vi et kryssplattformsoperativsystem som virker på alt fra mobile enheter, til Mac, stormaskin og den raskeste superdatamaskinen. Det er fantastisk for IBM, og også for resten av IT-bransjen, sier Jollans.
Programvaremarkedet blir tredelt
Selv om Jollans er en av arkitektene bak IBMs friprog-satsning, har han ingen tro på at fri programvare vil ta over hele programvaremarkedet.
- Programvare- bransjen blir aldri et rent friprog-marked - Programvarebransjen blir aldri et rent friprog-marked, sier Jollans.
Han tror på en tredeling av markedet:
- Proprietær programvare
- Blandede løsninger
- Fri programvare
Jollans er også overbevist om at fri programvare aldri vil få en så solid posisjon at det vil utgjøre mer enn halvparten av markedet. Den posisjonen vil derimot blandingsløsningene få, tror han.
Små, mellomstore og store kunder tenker forskjellig
Det vil også være variasjoner avhengig av størrelsen på kundene. Jollans har merket seg at det er relativt klare skillelinjer mellom markedet for små, mellomstore og store kunder.
- Mellom-markedet har en tendens til å være et mer proprietært marked, sier Jollans.
Han viser til at de store helst vil slippe å være for avhengig av å låse seg til en leverandør, selv om de er betalingsvillige, og at de små gjerne velger fri programvare fordi det er billig.
- Mellommarkedet er der Microsoft er i dag, sier Jollans.
På spørsmål om det er noen områder der proprietære programvareleverandører vil få være i fred fra fri programvare, trekker han frem spesialiserte nisjer.
- Spesialiserte applikasjoner har en tendens til å være proprietære, sier Jollans.
Det henger sammen med at det blir færre å dele utviklingskostnadene på, og dermed færre som har egeninteresse i å jobbe på et slikt prosjekt for fellesskapet.
Les også:
- [09.09.2008] Lønnsomt friprog-selskap trenger folk
- [24.06.2008] Nå er friprog-selskapet eZ en pengemaskin
- [20.06.2008] Slik ble ODF påbudt i Belgia
- [20.06.2008] - Du finner ikke kundene. Kundene finner deg
- [19.06.2008] - Friprog er en levedyktig forretningsstrategi
- [10.06.2008] Skien blir Nordens friprog-hovedstad i sommer
- [14.12.2007] Opera kan ikke åpne kildekoden
