JUSS OG SAMFUNN

Museskade gir ikke erstatning

Det er nesten umulig å få erstatning for musesyke viser erfaringer fra Danmark og Norge.

9. juli 2008 - 11:35

Arbeidsgivere, lønnsmottakere og forskere har i flere år kranglet om hvorvidt musesyke skal anses som yrkesskade.

I 2003 fikk en 38 årig kvinne ansatt hos Lego erstatning på 250.000 danske kroner som følger av museskader.

Kvinnen hadde til dels alvorlige skader som ifølge retten skyldtes bruk av datamus. Retten la til grunn av Lego ikke la forholdene til rette for at kvinnen kunne utføre sitt arbeid på en god og sikker måte.

Retten la også vekt på en uttalelelse fra Rettslegerådet som sier at faren for museskader øker ved mer enn 25 timer musebruk per uke.

Man skulle etter denne hendelsen forvente en strøm av nye erstatningssaker, men bildet viser noe helt annet.

Ifølge det danske ErhvervsBladeter er det nå i Danmark stort sett umulig å få erstatning for en museskade.

Arbeidsskadeutvalget har hittil kun sendt syv saker videre til Erhverssygdomsudvalget og alle er blitt avvist. De saker som er blitt sendt videre til anke, er også blitt avvist.

Fagforeningene vil nå heller bruke kreftene på forebyggende arbeid i stedet for å føre erstatningssaker for medlemmene.

I Norge er det en lang vei å gå for å bli erklært arbeidsufør som følge av slitasje ved skjermarbeid, og det har tilspisset seg med årene.

Det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over hvor mange som faktisk lider av denne arbeidsskaden, ettersom lidelsen går under den generelle kategorien muskel- og skjelettlidelser.

    Les også:

I 2006 skyldtes 37 prosent av sykefraværet muskel og skjelettlidelser. Disse lidelsene fordeler seg hovedsakelig på muskelidelser fra nakke, skulder og arm (24 prosent), og på rygglidelser (30 prosent).

Underdirektør Lasse Henriksen i Trygdeetaten fortalte da til digi.no at Norge ikke definerer musesyke som en yrkesskade. Personer med musesyken vil på den annen side få andre rettigheter, som i ytterste konsekvens kan gi uføretrygd. Men det er et langt lerret å bleke før man kommer hit.

Det har i de senere år blitt lagt sterk vekt på tilrettelegging ute i bedriftene. Henriksen anslår at halvparten av landets bedrifter har tegnet IA-avtaler, altså for «inkluderende arbeidsliv».

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.