En del av miljøet rundt verdens kraftigste superdatamaskiner har siden 2001 vært opptatt av å motarbeide utviklingen der framskritt innen ytelse medførte enda større økninger innen bruk av energi. (Se Supercomputing in Small Spaces.)
Et viktig gjennomslag kom i april 2005 da IEEE organiserte et eget seminar om energibevisst tallknusing og lot initiativtakeren til «Supercomputing in Small Spaces», Wu-chun Feng, holde hovedinnledningen. Da begynte ballen å rulle for alvor, og i desember 2007 ble den første Green500-listen presentert. Her ble alle tungregneanleggene fra Top500-lsten rangert etter et nytt måltall, ytelse delt på strømforbruk, det vil si flops/watt.
Den nyeste Green500-listen rangerer superdatamaskinene fra den nyeste Top500-listen som kom i juni.
Den øvre delen av denne listen domineres av IBM BladeCenter med prosessoren PowerXCell, og av Blue Gene/P. Den første ikke-IBM-maskinen er en SGI-maskin til det franske oljeselskapet Total, på 17. plass. Så kommer to SGI-maskiner til, på delt 41. plass.
Det mest oppsiktsvekkende er at verdens kraftigste superdatamaskin, IBMs BladeCenter/PowerXCell-baserte «Roadrunner» ved Los Alamos National Laboratory til USAs energidepartement, ikke bare er verdens første maskin over 1 petaflops. Den er også den tredje mest energieffektive superdatamaskinen i verden. Bare to langt mindre PowerXCell-maskiner er mer energieffektive.
Av de ti maskinene som topper Top500-listen, er fem fra andre leverandører enn IBM. Den kraftigste av disse, en Opteron-basert SunBlade x6430 fra Sun, er verdens fjerde kraftigste, og er rangert på 283. plass av Green500. Mens petaflops-maskinen til IBM leverer 437,43 megaflops/watt, yter Sun-maskinen 59,16 megaflops/watt.
Cray-maskinen på femte plass i Top500, leverer 56,47 megaflops/watt. HP-maskinen til Tata i India er verdens niende kraftigste, men kommer på 154. plass i Green500 med 93,6 megaflops/watt.
Dette er de ti «grønneste» supermaskinene i verden:
