Fri programvare har fått mye oppmerksomhet i IT-bransjen de siste årene, og det er en modell og et begrep som er i ferd med å feste seg også i andre bransjer, samt i politiske miljøer.
Nå har Bærum kommune bestemt seg for å satse på fri programvare på en av sine mest virksomhetskritiske programvareområder. I en enstemmig politisk besluttning denne uken, gikk kommunestyret i Bærum inn for å satse 20 millioner kroner på å utvikle et eget økonomisystem for kommunen.
Det er imidlertid ikke snakk om å hive ut et tradisjonelt proprietært system for å starte fra bunnen av. Bærum kommune har egenutviklede systemer innen blant annet lønn, personal og økonomi.
Etter en analyse har de kommet frem til at det vil være økonomisk gunstig å satse på en oppgradering av økonomisystemet, fremfor å satse på å kjøpe det fra en av de etablerte proprietære leverandørene.
- Kostnadene for å gjøre noe med lønn og personal var for stor, sier Knut Helland, prosjektleder i Bærum kommune til digi.no
På disse feltene vil de derfor gå for en tradisjonell løsning med leverandører av proprietære programvareløsninger. Besluttningen om å gå for fri programvare på økonomisystemet har derfor ingen ting med idealisme å gjøre. Det dreier seg kun om en rasjonell og pragmatisk besluttning.
Helland forteller at de i sine mest pessimistiske anslag regnet seg frem til at det ville vært nødvendig med 55 utviklerårsverk for å få det de ønsket ut fra lønnssystemet, mens det tilsvarende behovet for økonomisystemet er estimert til 5,5 årsverk.
Dagens egenutviklede økonomisystem dekker cirka 80 prosent av behovet til de ansatte i Bærum kommune.
- Våre interne brukere er godt fornøyd. Det vi mangler er noe på rapportering, ellers ser økonomissystemet bra ut, sier Helland.
I tillegg ønsker Bærum kommune å løfte løsningene over på en mer moderne teknologiplattform. Økonomisystemet har en lang historikk. Da det ble anskaffet, var det ikke mange som kunne levere tilfredsstillende økonomisystemer til kommunesektoren.
- Man følte ikke at markedet kunne levere. Det var på begynnelsen av 90-tallet, forklarer Helland.
Systemene er skrevet i programmeringsspråkene C++ og Visual Basic, og de har blitt vedlikeholdt og videreutviklet gjennom årene.
Datamodellen er vurdert som god, så den vil bli beholdt og videreutviklet. Programmeringsspråkene derimot, vil bli skiftet ut.
- Vi må over på noe som er mye brukt. De aktuelle programmeringsspråkene er C# eller Java, sier Helland.
Bærum er en stor kommune, men de er ikke en IT-organisasjon og deres kjerneoppgave er på ingen måte å utvikle programvare. Det er Helland og Bærum kommune veldig klare på.
- Vi skal ikke sitte på programvaren selv, noe av det viktigste er å bygge et økosystem. Vi tenker å kjøpe utviklingen i markedet, sier Helland.
Da er det en fordel å kunne dele på utviklingskostnadene med andre kommuner, og det er en viktig grunn til at Bærum kommune velger å dele ut kildekoden under en friprog-lisens.
- Vi har hatt en epostrunde med norske kommuner, og har 25 interesserte kommuner, sier Helland.
Han presiserer at det gjenstår å se hvor interessert kommunene er. Han håper på å kunne dele kostnader og erfaringer, men er ikke bekymret for at noen vil forsøke å henge seg på uten å bidra i spleiselaget.
- Vi som deltar i spleiselaget tjener på dette allerede. Vi påvirker utviklingen, og de som tar en free ride får ikke påvirket den. Jeg synes det er greit. På lang sikt retter det seg ut. Jeg er ikke bekymret, vi tjener bra, sier Helland.
Hvilken lisens de vil gå for er ikke klart, men i valget mellom en GPL-type og en BSD-type, så helles det i retning av GPL.
Forskjellen ligger i at de som bruker GPL-type lisensiert kildekode må dele ut sin egen videreutvikling, mens BSD-type lisenser ikke stiller det kravet.
- Det som er besluttet er at vi har en verdi som vi kan dele med andre. Tanken er å bygge videre på det vi allerede har. Vi bygger ikke nytt, vi deler det vi har og moderniserer det, sier Helland til digi.no.
