Sonitor er et elleve år gammelt selskap som har utviklet en løsning for å spore gjenstander og mennesker innendørs ved hjelp av ultralyd. Selskapet varslet for fem år siden at de ville søke lykken i utlandet. Nå har de erobret 20 prosent av det amerikanske markedet for innendørs sporingssystemer, de har mottatt en prestisjetung fagpris, og de tar sikte å firedoble omsetningen etter å ha lykkes med tjuefiregangeren i toårsperioden 2006 og 2007.
Sonitor er, etter alt å dømme, alene i verden om å ha utviklet en vellykket løsning for sporing basert på ultralyd. Konkurrentene satser alle på en eller annen form for radio, gjerne RFID.
Ultralyd har mange fordeler når man skal spore ting innendørs, forklarer administrerende direktør Ragnar Bø i Sonitor til digi.no.
– I motsetning til radiobølger, går ikke ultralyd gjennom vegger, tak eller gulv. Hvis en sensor plukker opp et ultralydsignal fra en brikke, betyr det at brikken med 100 prosent sikkerhet er i rommet. Med ultralyd er det ingen fare for radiointerferens med annet elektronisk apparater. Vi har også vist at ultralyd kan brukes til å spore nøyaktig hvor i rommet den merkede gjenstanden befinner seg, og at driften av våre systemer er svært stabil.
Ingen andre har greid å lage et sporingssystem basert på ultralyd, selv om flere internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer har arbeidet med det, blant annet ved MIT (Massachusetts Institute of Technology).
– I Norge har ultralyd vært et kompetanseområde i lang tid. Mange selskaper har brukt ultralyd som basisteknologi, og utviklet avansert utstyr til for eksempel helse, marin og oljesektoren. Sonar har i alle år vært et norsk kompetansefelt, og noen av våre folk kommer derfra. Vi har løst et viktig problem: Hvordan få ultralyd til å fungere gjennom luft. Hittil har utnyttelse av ultralyd vært forbeholdt «vev og væske». Ultralyd av gravide krever for eksempel at man smører gel der man skal føre sensoren.
Systemet til Sonitor går ut på at det som skal spores, utstyres med en aktiv brikke, altså med batteri, som sender ut en kort og entydig «trudelutt» i frekvenser rundt 40 kHz. Dette er kjent som «flaggermusbåndet». Akustiske signaler i denne frekvensen er heller ikke hørbar for husdyr som hund og katt. Sonitor passer på at signalstyrken er godt innenfor internasjonale regler for bruk av ultralyd.
Trudelutten som brikken kringkaster, identifiserer brikken entydig. Brikken har også en bevegelsessensor, som skal sørge for at trudelutten bare kringkastes når brikken er i bevegelse. Forsøk har vist at det ikke er noe poeng i at gjenstander i ro hele tiden forteller hvor de er. Bevegelsessensoren bidrar til å forlenge levetiden til batteriet, som gjerne kan vare i flere år.
«Musikken» fanges opp av detektorer, ett i hvert rom som skal overvåkes. En detektor har to mikrofoner: Disse er innstilt i forhold til hverandre slik at detektoren kan avgjøre hvor i rommet en brikke befinner seg.
Sonitors patenterte algoritmer for digital signalprosessering er i stand til å skille ut hver trudelutt selv når et stort antall brikker kringkaster sine signaler samtidig. Man kan sammenlikne dette med et fenomen kjent fra sveitsisk storfehold: Hver ku utstyres med en bjelle med en egen tone, og med litt erfaring er det mulig å høre hvorvidt en ku mangler, fordi en tone er fraværende. Algoritmene er noe av kjernen i teknologien.
Detektorene er koplet til virksomhetens lokale datanett, enten over kabel eller over en standard WLAN-forbindelse. Datamengden er så beskjeden at lokalnettet i praksis ikke merker noen belastning. Datasignalene går til en database og til programvare som kan kjøres på en PC. Programvare kan innstilles til å følge med enkeltbrikker, varsle ved spesielle begivenheter – for eksempel når en brikke beveger seg utenfor et gitt område – foreta opptellinger av antall brikker i et gitt område, følge med hvor lenge en brikke har vært på et bestemt sted og så videre. Varsler kan framstå som røde blink på en skjerm, sms-meldinger til bestemte personer og så videre.
I USA har Sonitor alliert seg med flere tunge partnere som har banet vei for dem i helsesektoren. 31 sykehus har innført, eller har avtalt å innføre, Sonitors system for å følge med i både utstyr og pasienter. En partner har utviklet en spesiell tilpasning av systemets brikker med tanke på bruk i hjem for aldersdemente. Sonitors lisensieringsordning gjør at tredje part kan utvikle hensiktsmessige tilpasninger av hele eller deler av systemet.
Framgangen i USA og kvaliteten på teknologien anføres av innovasjonsselskapet Frost & Sullivan for å begrunne deres valg av Sonitor som mottaker av prisen 2008 North American Frost & Sullivan Award for Emerging Company of the Year.
Frost & Sullivan skriver at Sonitor har «revolusjonerende løsninger» som har bitt store bidrag til RTLS-bransjen, det vil si innen «real-time location systems» (hvilket, som mange har påpekt, egentlig skulle hete real-time locating systems, siden det dreier seg om sporing, ikke om posisjonering).
– Sonitor er en pioner med svært presise, kostnadseffektive og skalerbare innendørs RTLS-løsninger med et overveldende vekstpotensial, heter det videre.
I tillegg til USA, kan Sonitor også vise til avtaler med sykehus i Storbritannia og Spania. I Norge, derimot, har ikke mange oppdaget Sonitor. NTNU brukte teknologien i fjor til å prøve ut en løsning for å gjøre det enklere for UKA-deltakere å spore opp sine venner, og Accenture – en av Sonitors internasjonale partnere, i tillegg til blant annet 3M, Cerner (en stor amerikansk leverandør av IT-løsninger til helsesektoren) og IBM – har brukt Sonitor-brikker til å spore konferansedeltakere ved et par anledninger.
Hvorfor er ikke Sonitor profet i eget land?
– Å spore gjenstander eller pasienter i sykehus er ikke noe tema i helse-Norge, forklarer Bø. – Vi har Telenor og Imatis som partnere, og vi har vært invitert til syv–åtte sykehus for å fortelle om teknologien.
Et av argumentene til Sonitor er at sporing gjør livet sikrere for pasientene samtidig som det lar pleiere og annet personale arbeide mer effektivt.
Et viktig poeng for pasientsikkerhet, er at Sonitors teknologi kan varsle automatisk om en pasient skulle falle eller segne sakte om og bli liggende hjelpeløs.
– Det er en egenskap ved signalprosesseringen vår. Bevegelsessensoren i brikkene kan ikke brukes til å registrere fall, men våre detektorer kan plukke opp at noen ligger på gulvet. Personalet blir varslet straks, selv om pasienten selv ikke greier å utløse noen alarm.
Man ser med en gang for seg hvordan denne løsningen kunne brukes i stedet for dagens «trygghetsalarmer».
– Amerikanske undersøkelser indikerer at 10 til 40 prosent av sykepleieres tid går til å lete etter pasienter eller utstyr. I Norge vil man ikke uttale seg om det. Vårt inntrykk er at situasjonen er noe tilsvarende.
Likevel når ikke Bø fram her i landet.
– Man kan erkjenne at det er et problem, men ingen i helsesektoren ser ut til å reagere når vi argumenterer med at våre løsninger kan bidra til å redusere kostnadene. Det er rett og slett ikke et klima for denne typen sykehusinvesteringer. Norsk helsevesen har en kompleks struktur, og vi har hittil ikke truffet dem som kan ta beslutninger på dette området.
Sonitor ser med andre ord ut til å passe til beskrivelsen «unik norsk teknologi som gradvis får en utbredelse i utlandet, men ikke innenlands».
– Selv om vi har konsentrert oss om sykehus, har vi også eksempler på andre anvendelser, også utenom konferanser. Poenget er at teknologien passer overalt hvor man bruker tid på å lete etter ting. I Florida, Skottland og Wales brukes løsningene våre til å spore handlevogner i kjøpesentre. Er det lang kø foran en kasse, varsles ledelsen automatisk. Store selskaper og organisasjoner vil alltid ha bruk for bedre sporingssystemer.
Et annet område der sporing kan bidra positivt til en organisasjons bruk av ressurser, er innen effektivitetsanalyser.
– Konsulentselskaper i USA utreder hvordan vår teknologi kan brukes til å se på hvordan folk beveger seg innen en bedrift, med tanke på å kunne foreslå hensiktsmessige endringer i passering og arbeidsflyt.
Veksten i USA har fått Sonitor til å utvide produksjonen til andre land. De har blant annet valgt et anlegg i Kina der det også produseres RFID-brikker for selskapets konkurrenter.
– Vi har hørt fra denne partneren at utgiftene til å produsere våre brikker ligger på rundt 80 prosent av kostnadene til en tilsvarende, altså aktiv, RFID-brikke. De tror RFID aldri vil kunne komme ned på vårt nivå, fordi teknologien er beheftet med så mange royalty-krav. Dermed vil kostnader forbli et godt argument for oss, i tillegg til nøyaktighet og pålitelighet.
Les også:
- [24.03.2009] Jevnere flyt på Ringnes-ølet
- [21.11.2008] Nå tar maskinene over Internett
- [28.10.2008] Lett å klone amerikanske RFID-pass
- [19.07.2007] Finn igjen vennene med ultralyd
- [27.05.2003] Norsk posisjoneringssystem søker internasjonalt gjennombrudd
