Telebransjen har forandret seg kraftig de siste tiårene. Tradisjonell fasttelefoni er på vei ut, og har i stor grad blitt erstattet av mobiltelefoni og bredbåndstelefoni.
I slike overganger blir tilbudene og løsningene ofte bedre, men de blir også annerledes. Det kan til tider skape utfordringer i mange ledd når ting slutter å fungere på samme måte som det alltid har gjort, og de som er tidlig ute med nye tjenester kan ofte få lide for det.
Skype var en av aktørene som var lengst fremme innen bredbåndstelefoni, og kanskje er de det også fortsatt. De har en teletjeneste som er basert på programvare. Den fungerer primært på PC-er, men er også tilgjengelig på mobiler og andre håndholdte internettilkoblede enheter.
Med Skype kan man ringe gratis til andre Skype-brukere, og hvis man betaler så kan man også ringe ut til vanlige telefonnummer. Sistnevnte kunne på et tidlig tidspunkt gjøres for en billig penge fordi samtalen ble koblet over ett peer-to-peer-nett frem til det lokale landet, og så ble det lokaltakst derfra.
I april 2005 lanserte Skype en ny tjeneste som lot Skype-brukere motta samtaler fra vanlige telefoner. Tjenesten het SkypeIn, og det var et abonnement med et tilhørende telefonnummer. For 30 euro i året fikk brukerne et fast norsk nummer, samt en telefonsvarertjeneste.
Det varte imidlertid ikke lenge før tjenesten ble stengt ned. Allerede 20. april var det slutt, og de eneste som hadde rukket å bruke tjenesten i noen særlig grad var de som var betatestere.
Skype var ordknappe, og Teletilsynet sa at det ikke var regulatoriske forhold som stoppet tjenesten.
- Vi har foreløpig ikke tatt stilling til krav til Skype inn og ut. Vi har varslet en nasjonal høring om disse tjenestene, men det er ikke noe forbud og ikke noe regulatoriske forhold som tilsier at dette er stoppet, sa Torstein Olsen, avdelingsdirektør i tjenestemarkedsavdelingen hos Post- og Teletilsynet den gangen.
I juli samme år kom det imidlertid frem at det var Teletilsynets tolkning av EU's telekomregulering som førte til at tjenesten ble stoppet.
Ett av kriteriene i denne reguleringen var at IP-telefonitjenesten måtte klare alle-til-alle-kommunikasjon på nøyaktig samme måte som en vanlig telefonitjeneste.
SkypeIn-tjenesten kom i konflikt med dette kravet fordi tjenesten åpnet for at personer bosatt i utlandet kunne ha et norsk nummer. I august 2005 kom bekreftelsen fra Skype om at de droppet Skype in-tjenesten med fast nummer på grunn av denne reguleringstolkningen.
– Skype og våre partnere vil alltid oppfylle regelverket, og derfor trakk vi tilbake tjenesten, sa Kat James, pressetalskvinne i Skype, til digi.no.
Nå forteller Post- og teletilsynet at de har besluttet å åpne for at geografiske telefonnumre kan brukes til nomadisk bredbåndstelefoni, men det er foreløpig ikke planer om å åpne skikkelig opp slik at Skype eller andre kan levere en tjeneste som gjør det mulig å ha et vanlig norsk telefonnummer uansett hvor man befinner seg i verden.
Bakgrunnen for det er at hele EU har bestemt at nye teleløsninger må kunne fungere på samme måte som de eksisterende. Det er spesielt viktig for nødanrop, slik at brannvesenet, ambulanser og politi raskt og effektivt skal kunne finne frem til de som har ringt inn til et av nødnummerne.
Kravet om om at nødanrop skal merkes med opprinnelsesmarkering er uendret, men det betyr at det ikke lengre er nødvendig å bruke 85x-serien med telefonnummer for denne typen IP-telefoni.
- Den nummerserien har ikke vært spesielt populært, sier Ørnulf Storm i Teletilsynet, til digi.no.
Det kan kanskje skyldes at nummerene ligger tett opptil teletorg-nummer som det koster penger å ringe til.
Med Teletilsynets nye vedtak blir det nå mulig å bruke vanlige geografiske telefonnummer, og likevel forflytte seg rundt i landet.
- Det ble vist til at endringen er i tråd med utviklingen i markedet, men at det er viktig at både bruker og nødetater blir gjort oppmerksomme på at nummeret som benyttes er merket ”potensielt nomadisk bruk” i forbindelse med anrop til nødetatene, skriver Teletilsynet på sin hjemmeside.
De nye reglene åpner for at kunder kan ta med seg sin IP-telefon ut fra fylket og likevel bruke sitt vanlige telefonnummer, men de må i utgangspunktet ha et telefonnummer som stemmer overens med hvor de er bosatt.
Dette kan tolkes som et første skritt på veien til å åpne for at en tjeneste som SkypeIn kan bli aktuelt igjen, men dette avvises av Teletilsynet.
- Hovedregelen om norske nummer til norske brukere gjelder fortsatt. Det berører ikke SkypeIn i det hele tatt, sier Storm til digi.no.
Teletilsynets nye vedtak kommer som en følge av at mange kunder ønsker å bruke den nye fleksibiliteten som ligger i IP-telefoni, og aktørene ønsker å tilby den. Selv om Teletilsynet med dette annerkjenner at IP-telefoni åpner for nye muligheter, og at markedet ønsker det, så har en ytterligere liberalisering av kravene ikke blitt diskutert.
- Vi har ikke vurdert det i dette tilfellet, sier Storm.
Han utelukker ikke at det vil bli diskutert i fremtiden, men påpeker at det er viktig for Norge å ha regler som harmoniserer med regelverket i EU.
Les også:
- [02.10.2008] Norske bedrifter foretrekker analoge hussentraler
- [17.08.2005] EU-regler ødela for SkypeIn
- [25.07.2005] Derfor ble SkypeIn lagt ned i Norge
- [20.04.2005] Kort åpningstid for norsk SkypeIn
- [15.04.2005] Skype IP-telefoni tar et nytt steg
- [14.03.2005] Ring til Skype med telefonen
