Sponset av nettutstyrsleverandøren Cisco har britiske University of Oxford (ved Said Business School) og spanske Universidad de Orviedo gjennomført en undersøkelse om bredbånd i 42 land, kalt Broadband Quality Score, A global study of broadband quality.
Undersøkelsen tar ikke for seg dekning – det tas for gitt at befolkningen i konkurransedyktige land har tilgang til bredbånd – men kvaliteten på forbindelsen som brukerne faktisk opplever.
Forskerne har hentet inn data om faktiske hastigheter for opp- og nedlasting, samt forsinkelser. For hvert land er det utregnet en kvalitetsindeks for bredbånd (Broadband Quality Index eller BQI), som forskerne mener gjenspeiler hvert lands evne til å tilby hensiktsmessige tjenester innen handel, offentlig forvaltning, underholdning og fritid.
I den store tabellen gjengitt ovenfor er dagens BQI beregnet etter en formel der nedlastingshastighet bidrar med 55 prosent, nedlasting med 23 prosent, og forsinkelse med 22 prosent. Terskelverdien på 32 for det som anses tilfredsstillende i dag (BQS-verdi, altså Broadband Quality Score), svarer til at gjennomsnittsbrukeren faktisk opplever en nedlastningshastighet på 3,75 Mb/s, opplasting i 1 Mb/s og en forsinkelse på 90 millisekunder.
Morgendagens BQI er vektet mer med tanke på interaktivitet: Nedlasting er tonet ned til 45 prosent, opplasting er justert opp til 32 prosent, og forsinkelse teller litt mer, 23 prosent.
For å tilfredsstille morgendagens krav, mener forskerne at man trenger nedlasting i 11,25 Mb/s, opplasting i 5 Mb/s og at forsinkelsen reduseres til 60 millisekunder. De mener dette er forsiktige antakelser. Herav beregnes terskelverdien for BQS til 75.
Undersøkelsen understreker at bruken av bredbåndstjenester krever tilgang til tilfredsstillende ytelse i nettet. Hvis ikke hastigheten på forbindelsen jevnt over er tilstrekkelig høy, vil det ikke skapes noe massemarked for tjenestene.
Forskerne konstaterer at det er en signifikant korrelasjon mellom et lands bredbåndskvalitet og dets framgang som en kunnskapsøkonomi. De slår fast at det digitale skillet i forhold til bredbånd ikke lenger handler om dekning, men om kvalitet og kapasitet.
Norge havner på 13. plass i rangeringen. Dette plasserer oss blant de 22 landene som har bredbåndsforbindelser gode nok til å kunne tilfredsstille dagens krav til kvalitet. Flere europeiske land når ikke opp i denne gruppen, blant disse er Storbritannia, Spania og Italia.
Ifølge studien har Sverige og Nederland de beste bredbåndsforbindelsene i Europa - et direkte resultat av økte investeringer i fiber- og kabelinfrastruktur. Spesielt berømmes Nederland for å kombinere dekning og kvalitet på en god måte.
Korea, som for flere år siden ble holdt fram som et eksempel til etterfølgelse, har falt etter, selv om de fortsatt ligger bedre an enn Norge.
Japan, som tidlig investerte i bredbånd for å oppnå konkurransefortrinn, får tilnærmet full score i studien. Japan er også det eneste landet som i følge rapporten er godt nok rustet til å kunne levere den kvaliteten som kreves av neste generasjon nettapplikasjoner.
– I Norge har vi oppnådd en bredbåndsdekning på 99,8 prosent. Dette gir oss et konkurransefortrinn i dag, men når vi vet at mesteparten av bredbåndsutbyggingen baseres på gammeldags teknologi vet vi også at vi står overfor en formidabel jobb for holde følge med de beste, sier Jørgen Myrland, administrerende direktør i Cisco Norge.
I Japan ble gjennomsnittlig nedlastingshastighet målt til 16,7 Mb/s, gjennomsnittlig opplasting til 6,8 Mb/s, og forsinkelsen til 85 millisekunder. 42 prosent av brukerne har fiberforbindelse, 44 prosent har en form for DSL.
Til sammenlikning har Norge en gjennomsnittlig nedlastingshastighet på 5,5 Mb/s, opplasting på 1,0 Mb/s og en forsinkelse på 84 millisekunder. Bare 8 prosent av brukerne har fiber, mens 73 prosent har DSL.
Les også:
- [22.04.2010] Lover mer fart over kobberkablene
- [09.09.2008] Dette er fornyingsministeren stolt av
- [03.09.2008] Senterpartiet vil dekke hele Norge med fiber
- [02.09.2008] Lite håp for de siste uten dekning
- [25.07.2008] Offentlig støtte trekker flere til bredbånd
