For å få økt utbredelse av efaktura må kundene – fakturautstedere og -mottagere – i større grad bruke markedsmakt overfor formidlingssentralene og ERP-leverandørene.
Det er en sentral konklusjon en må trekke etter den godt besøkte efaktura-konferansen (over 200 deltagere) som fant sted i Oslo 10. september.
Bransjen samles om en standard
En innvending markedet har hatt mot å gå i gang med efaktura har vært at det ikke finnes noen (dominerende) XML-basert standard for efaktura. Den innvendingen er nå borte. Flere foredragsholdere på efaktura-konferansen pekte på e2b-formatet som den anbefalte norske «standarden»:
- e2b-formatet er gratis og fritt nedlastbart fra e2b.no
- Den brukes av stadig flere bedrifter og offentlige etater
- Den støttes av både finansielle (banker) og ikke-finansielle meldingssentraler
- Flere ERP-leverandører baker den nå inn i sine økonomisystemer
- Den oppfyller Standard Norges krav til hva en efaktura må inneholde (NS 4175)
- Den er grunnlaget for det internasjonale standardiseringsarbeidet som i sin tid vil skape en ny internasjonal standard (nesubl)
- nesubl vil bli anbefalt som obligatorisk til statlige etater og helseforetak i 2012,
- Mapping mellom e2b og nesubl-standarden er garantert
Så det finnes ingen tvil om at markedet samler seg om en dominerende XML-standard på dette området, som er fremtidsrettet i forhold til den internasjonale utvikling.
Det betyr ikke at det også i fremtiden vil være flere «standarder», men antallet «standarder» vil bli færre, og markedet har trygghet for at den standarden de velger har fremtiden for seg.
Terskelen for å ta i bruk efaktura senkes for kundene
I tillegg bidrar bransjen til å senke terskelen for å ta i bruk efaktura gjennom en rekke tiltak.
Både e2b Forum og de ikke-finansielle formidlingssentralene som inngår i b2bConnect-samarbeidet lanserer nå en felles standardisert Utvekslingsavtale som skal hjelpe både fakturautsteder og -mottager til å komme i gang med efaktura. Den kan lastes gratis ned fra begges hjemmesider.
Formidlingssentralene samlet tilbyr hjelp til å komme i gang, det vil si hvordan bruke Utvekslingsavtalen.
I tillegg tilbyr EDB nå et postkassekonsept der bedriften kan sende og motta e2b-formatet og nesubl (og andre formater) mot en mindre avgift kalt eC Trade Dropbox (se edb.com). Noe noenlunde tilsvarende har Itella lansert, kalt eRC (se itella.no).
Nå tilbyr også ERP-leverandører som Unimicro e2b-formatet som en del av deres økonomipakke med tilhørende brukermanual (se unimicro.no/e2b). Det samme gjør markedsplassen Millum, se millum.no.
I tillegg har b2bConnect-samarbeidet besluttet å legge åpent et «telefonregister» over hvem som samhandler med hvem med informasjon om kontaktpersoner, hvilke standarder som brukes og så videre. «Registeret» blir i nær fremtid gjort åpent tilgjengelig på en wiki som er synlig hos b2bConnect.no. Det vil se slik ut:
Et tilsvarende opplegg i Finland har bidratt sterkt til at stadig flere kunder tar i bruk efaktura, rett og slett fordi det gir kundene oversikt over hvordan de skal komme i gang, og hvem de skal ta kontakt med.
Det norske markedet for efaktura «fungerer ikke»
Til tross for at usikkerhet om standardene er avklart, og bransjen selv gjør tiltak for å senke terskelen for kundene til å ta i bruk efaktura, «fungerer ikke markedet», i hvert fall slik kundene ser det, uttrykt av Statoil, Orkla, Hafslund, Skanska, Fredrikstad kommune, og så videre.
Hva er det som ikke fungerer? Det er samtrafikk mellom finansielle og ikke-finansielle meldingssentraler, og samtrafikk de ikke-finansielle aktørene seg i mellom.
Det er som kjent to typer «infrastrukturer» som kan formidle ehandelsmeldinger, herunder konvertering av ulike formater. Det er de ikke-finansielle meldingsformidlere (foreløpig 11) som inngår i b2bConnect-samarbeidet og som har 90 prosent av markedet i Norge, og den andre er de finansielle formidlingssentralene, altså bankene som har cirka 10 prosent av markedet.
Bankene holder nå på å lage en egen samtrafikkavtale mellom seg, og er ikke interessert i å inngå en avtale med de ikke-finansielle aktørene – ennå. Sannheten er vel heller den at de har et forretningsmessig motiv til å vokse seg større innen efakturaformidling b2b for å øke sine inntekter og kunderelasjoner og å ta en større del av et voksende marked. Det er selvsagt helt legitimt og forståelig. Men flere bedrifter sier at de synes det er problematisk å måtte forholde seg til to separate samtrafikkavtaler, og ønsker at de to samarbeider.
Samtidig ble det påpekt at Samtrafikkavtalen mellom de ikke-finansielle aktørene heller ikke fungerer i praksis. Dette er forklart med at avtalen ikke går langt nok i å beskrive det konkrete «interface» mellom samtrafikkaktørene.
Fult så enkelt er det neppe som påvist av flere under konferansen. Situasjonen er vel heller den at de ulike meldingssentralene (som kommer fra samtlige nordiske land) har ulik forretningsmodell og ulik tilnærming til markedet, rett og slett fordi drivkreftene i de enkelte landene for efaktura har vært forskjellig. Litt grovt beskrevet: Mens drivkraften i Finland har vært samarbeid mellom meldingssentralene og fokus på XML-formater, har situasjonen i Norge vært preget av manglende samarbeid mellom meldingssentralene og fokus på EDI. Forskjellen mellom EDI og XML er ikke bare en forskjell i teknologi, men også en forskjell mellom «punkt-til-punkt» tilknytning (EDI) og «en-til-mange»-tilknytning (XML). Og denne forskjellen gir praktiske problemer i samarbeidet.
(I parentes bemerket har drivkraften i Danmark vært offentlig sektor og samarbeid mellom meldingssentralene, mens Sverige også har vært preget av EDI-fokus og manglende samarbeid mellom meldingssentralene. I alle land går utviklingen i retning offentlig sektor som drivende, samarbeid mellom meldingssentralene øker, og fokus blir mer og mer XML-rettet.)
For å få meldingssentralene til å fungere bedre i samspillet seg i mellom må kundene sette «makt bak krava». Bjørn Klubbenes fra Fredrikstad kommune nevnte et slikt eksempel fra sin virksomhet.
efaktura er lønnsomt
Markedet har all grunn til selv å ta initiativ for å ta i bruk efaktura. Flere pekte på gevinstene som fakturautsteder og ikke minst -mottager har avbruk av efaktura. På konferansen ble en rekke regneeksempler vist fra flere – alt fra å spare kr. 100 pr. faktura, via at Fredrikstad kommune ville spare 10 millioner kr. pr. år, til at det europeiske næringsliv ville spare 200 milliarder euro. Tallene er konsistente – det er store besparelser å ta i bruk efaktura, først og fremst for mottagerne, men også fakturautstedere.
Noen bedrifter – som Orkla – går derfor nå aktivt ut til sine leverandører om å forlange efaktura, se Sende eFaktura til Orkla-selskapene.
(Presentasjonene fra konferansen er lagt ut på finansforum.se.)
