BEDRIFTSTEKNOLOGI

Her er de gode og dårlige nettsidene

Netlife Research-gründer Jostein Magnussen gir oppskriften på hva som funker på nettet.

19. sep. 2008 - 15:30

Det er ingen lett sak å lage et nettsted som skal omfatte mange tjenester og innhold.

- Kutt uvesentligheter og fokuser på kjerneområdene med aktive klikkbokser til de tjenester som bedriften tilbyr, anbefaler Jostein Magnussen, gründer av Netlife Research og en av Norges mest profilserte fagpersoner på brukervennlighet og opplevelser på nett.

80/20-regelene gjelder også for innhold. 80 prosent av brukerne er interessert i 20 prosent av stoffet.

Under webdagene på Lillestrøm arrangert av Netlife Research og IXD, tok Magnussen oss gjennom disse nettstedene som er trukket ut som de verste og beste eksempler:

NAV har fokusert for mye på nyheter som ikke er kjerneområdet. Går man inn på NAV vil vi vite noe om vår pensjon eller jobbmuligheter. Ikke nyheter om begrenset eksportstøtte, framholder Magnussen.

Nav.no er et uprioritert nettsted som ser ut som et resultat av en politisk prosess, mens man burde hatt tydelige mål og tatt hensyn til sluttbrukerne av tjenestene.

Han mener nyhetsfokuset fortsetter når man klikker seg nedover i strukturen. Hva gjør tall og analyse på forsiden? Hvor mange er dette interessant for? Hvorfor har man ikke prioritert sluttbrukerne av tjenestene til NAV høyere? Størstedelen av siden er brukt til innhold rettet mot fagfolk og da blir det ikke så mye plass til viktige innganger som å finne jobber. NAV har derfor blitt nødt til å benytte nedtrekkslister for å få plass til viktige funksjoner.

NSB er trukket fram som et stjerneeksempel. NSB har redesignet siden og fått fram nøyaktig det kunden er uten etter: Nemlig å bestille billetter på nett. Ingen andre uvesentligheter på siden og ingen selvskryt.

Finansportalen får også skryt. Riktignok er det nyheter også her, men de ligger ryddig under tjenestene som har fått topplassering og er kjerneområdet. Portalen har ingen intetsigende pyntebilder og bruker heller grafiske virkemidler til å designe innhold og innganger.

Orkla har ikke bare brukt forsiden sin på nyheter, men har laget en nettavis, mener Magnussen.

Det kan være mange grunner til at bedrifter går i fella og tenker for mye nyheter. Alt for overivrige informasjons- og kommunikasjonsfolk til ny EPI-server der alle publiseringsløsninger skal prøves ut.

Bedrifter bør spørre seg selv om de bør kutte ned på nyheter, hvilken praktisk nytteverdi der har, hvor ofte blir de lest og hvor mye ressurser brukes til å få det produsert. Nyheter er først og fremst for nettaviser, presiserer Netlife-gründeren.

Fjern nyhetene, eventuelt behold overskriftene og flytt dem til høyre.

Også CRM-selskapene fikk sitt, og Superoffice kom dårlig ut.

Hvor er produktet, spør Magnussen. Her er masse innganger og uinteressant info, men man viser ikke selve produktet. Istedet skryter bedriften navlebeskuende av «verdenspremiere» på SuperOffice eXPANDED.

Uttrykk som: «Superoffice CRM-system hjelper deg til å ta vare på kundene» og «It's the smart way to do business», virker bare som selvskryt som kun har interesse for organisasjonen selv.

Unngå metaforer som i 24 sevenoffice. På hjemmesiden er det bilde av berg og dalbane for å illustrere at det går opp og ned. Hvor mange oppfatter denne metaforen?

Highrise derimot, kommer produktene tydelig og ryddig fram på en saklig måte.

Fokusbank havner blant verstingene. Bedriften skjuler produktene sine. Det er masse unødvendig tekst og komplisert struktur.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

IF kommer heller ikke heldig ut. En velkommen melding om at forsikringsselskapet er ledende, er ikke det kunden er ute etter. Hvor er forsikringene? Kunden får valget mellom å velge en tjeneste eller identifisere seg som en privatkunde, men må slite for å finne forsikringer som er ett av 12 valg i menyen.

Også finanskjempen Nordea kommer dårlig ut. En uttrekksmeny som folder ut sparing og fond og som ender opp i en sol med et hav av tjenester som må leses opp ned. Rotete. Kutt ut unødvendige mellomsteg.

Storebrand derimot har skjønt hvordan de skal forenkle hverdagen til kunden. Her er tjenesten oversiktlig tilrettelagt i klikkbokser for brukeren.

Bruk gjerne humor på hjemmesiden. Selv om du er finansdirektør, er det lov å spøke. Gadget og Thinkgeek har gjort dette med hell, framholder Magnussen.

Oslo kommune får ris for liten nytteverdi. Siden har lite nyheter om for eksempel barnehagesituasjonen og det legges opp få muligheter for debatter, tilbakemeldinger og blogging på siden.

Men en nettside kan gjerne være rotete hvis tilbudet er kaotisk. Som for eksempel hos postordreselskapet Arngren. Her møter kunden en vegg av produkter, men det er også meningen når tilbudet er alt fra en knappenål til et jagerfly. Designet er ganske enkelt postordreaktig. Hvorfor skal Arngren bestrebe seg på en ryddig struktur når de tjener millioner på nettstedet slik det er?

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.