Eivind Kalvatn har bakgrunn som medielærer på VGS og halvannet år som PhD-stipendiat ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og The university of the West of England (UWE). I sistnevnte skrev han en avhandling om hvordan folk opplever det å være i Linden Labs grafisk virtuelle verden Second Life.
I denne kronikken tar han for seg papirets og det digitale lesebrettets fremtid. Her følger den i sin helhet:
Er papirets dager talte?
Da datamaskiner begynte å dukke opp som paddehatter på begynnelsen av 90-tallet var det mange som spådde et papirløst samfunn der bøker, aviser og blader kun ville være tilgjengelig i bits og bytes. For med skjermer overalt og Moores lov om stadig billigere og kraftigere maskiner, ja så skulle det vel ikke lenger være nødvendig å skrive ut på papir?
Fra håndholdt miniskjerm til digitalt blekk
E-bøker (les: digital tekst) har i prinsippet vært mulig å laste ned og lese på datamaskiner så lenge det har fantes datamaskiner. E-bøker har også vært tilgjengelige for brukere av håndholdte konsoller som Palm (PDA) i minst et tiår. Dette mens de "ekte" e-bokleserne som Amazons Kindle og Sonys Reader egentlig bare har vært en realitet i knappe fire-fem år.
Men selv om det har vært mulig å laste ned bøker for avlesning på PC eller på diverse håndholdte apparater med knøttliten skjerm, så har disse i utgangspunktet hatt andre formål enn å være avlesere for digital lektyre. I tillegg var utvalget e-bøker lenge svært magert, hvorav de tidligst tilgjengelige titlene stort sett besto av et knippe tekniske manualer og lignende fagstoff med liten allmenn appell.
Med andre ord har det ikke eksistert seriøse utfordrere til den trykte boka før de seneste år. De nye e-bokleserne, eller lesebrettene på norsk, bruker noe bransjen kaller elektronisk blekk og ser ut og fungerer mer som papir enn en dataskjerm. Fremfor å baseres på LCD-teknologi bruker de nyeste lesebrettene en "skjerm" av typen "Electronic Paper Display". Denne er utviklet nettopp for å gjenskape følelsen av å lese på papir. Det vil si null flimring og et bilde som øyet ikke blir slitent av å se på.
Hamlets Blackberry
Den trykte boka har enn "noe" lenger forhistorie, med 550 år i Europa og ytterligere noen hundre år i Kina. Boka, eller mer generelt det trykte ord, regnes da også som en av hovedpilarene i det moderne samfunn. I Norge er endog bøker og aviser fritatt moms samt tillagt en rekke støtteordninger. Kort sagt, det råder noe nesten hellig over de trykte ord og papiret det er skrevet på.
Et essay som bedre enn de fleste beskriver vårt nærmest andektige forhold til det trykte, er William Powers: "Hamlet's Blackberry: Why paper is eternal", skrevet i 2006 da han lå ved Harvard University og hadde både tid (essayet er på 70 sider!) og inspirasjon til å gruble over trykkebransjens fremtid.
Powers begynner retorisk med å kritisere papiret som medium. Det er som en hjernedød pasient som holdes kunstig i live, skriver han. Grunnen til at det i det hele tatt er "i live" er fordi andre teknologisk overlegne medium simpelthen tillater det å leve. De praktiske fordelene med digital teknologi er overveldende. Det er bare å ramse opp: lavere kostnader, økt rekkevidde, umiddelbar distribusjon, færre miljømessige konsekvenser, og så videre. Papirets dager er snart talte konkluderer Powers...
Så snur han tvert om og begynner å forsvare papiret. Papir er håndgripelig, sier han. Når vi leser en bok har vi en følelse av hvor vi er, dokumenter kan stokkes, sider kan merkes og marger kan kommentertes. Om ikke dette er nok så kan Powers opplyse at bøker også
kan stables vertikalt, horisontlat, sorteres alfabetisk eller numerisk. Og sist men ikke minst, bøker er fysiske og nærverende. Sistnevnte innebærer at i motsetning til en digital tekstfil så er bøker der også når vi ikke "åpner" dem.
For mange av de rollene papiret spiller i våre medierte liv er det for øyeblikket ikke noe egnet alternativ, konkluderer Powers. Faktisk, så er det ikke bare et spørsmål om det gamle mediet skal overleve, men om det nye noen gang vil unnslippe papirets skygge.
Jeg er mindre sikker på papirets uovertreffelighet enn Powers. Selv har jeg brukt datamaskiner daglig i over 10 år, og leser i dag langt flere ord på skjerm enn det jeg gjør på papir. I motsetning til mine foreldre har jeg vokst opp med å lese både på papir og på skjerm, hvorav sistnevnte har tatt mer og mer over med årene. For min far som aldri har lest annet på skjerm enn tekst-tv, fortoner ting seg annerledes. For ham vil skjermen alltid være mindre effektiv. Det handler med andre ord om vaner og kanskje litt om lojalitet.
En «lettere» hverdag
Uansett hvilket forhold en har til papir versus skjerm må de fleste innrømme at digitalisering av tekst om ikke annet iallfall har et spennende potensiale. Bare forestill deg en hverdag hvor avisen ligger ferdig i det digitale lesebrettet om morgenen, hvor du som student har tilgang på hele pensum ved et tastetrykk, eller hvor du kan ta med deg hele boksamlingen på hytta uten å få ryggproblemer.
Da dette skrives i september 2008 er det lite som tyder på at papiret har forsvunnet. På skole og jobb printer vi ut som aldri før, og de aller fleste som leser bøker kan på stående fot liste opptil flere dypt sentimentale grunner for hvorfor akkurat papir er elektroniske
duppedingser overlegent. Allikevel ser en tendenser til at det digitale er iferd med å "snike seg inn" i folks hverdagsliv. Den formidable fremgangen til nettaviser kan gå som ett eksempel, at folk leser nyheter på mobilen et annet.
De første dedikerte lesebrettene
Det elektroniske papiret ble utviklet som et samarbeid mellom Royal Philips Electronics og E Ink Corporation og i september 2001 satte Philips i gang produksjonen av den første e-bokleseren. I mars 2004 ble den nyutviklede teknologien implementert i Sonys Librié
(EBR-1000EP) som ble lansert for det japanske markedet og som regnes som verdens første lesebrett.
I to år var japanerne alene om å ha tilgang på digitale lesebrett. I september 2006 lanserte imidlertid Sony en modell (PRS-500) også for det amerikanske markedet og en oppdatering, Sony PRS-505, kom i oktober 2007. Juli 2008 annonserte Sony at siste utgave av Reader ville bli tilgjengelig i Storbritannia fra 3. september. For å kjøpe e-bøker kan brukere av Sonys lesebrett logge seg på Sony Connect eBook store, som forøvrig fungerer og ser ut mye som Apples iTunes Store.
I Norge har selskapet Elittera fra mars 2007 hatt kontrakt med iRex Technologies om forhandlerrettigheter til lesebrettet iLiad. Målet er å bli en totalleverandør av lesebrett, e-bøker, aviser og magasiner for det norske markedet gjennom egen nettside og netthandelen digitalbok.no.
Amazons Kindle
Amazon.com er nettstedet som er mest kjent for å ha revolusjonert måten bøker selges på, samt for å la leserne skrive sine egne bokanmeldelser. 18. november 2007 tok Amazon også steget ut i den digitale bokverden med lesebrettet Kindle. Da Kindle ble lagt ut for salg ble den utsolgt etter bare fem og en halv time. Og etter 18. november var det ikke mulig å få kjøpt en Kindle før sent april 2008!
På lanseringsdagen hadde Amazon 88.000 titler å velge mellom, i dag teller utvalget nærmere 170.000 og alle tilgjengelige titler kommer med et gratis prøvekapittel. Prisen for nye bøker er satt til en standarpris på $9,99.
Den stolte eier av en Kindle har også fri tilgang til Wikipedia, samt enn rekke anerkjente blogger. I tillegg har Amazon avtale med aviser som New York Times, Wall Street Journal og Washington Post om automatisk levering til Kindle abonnenter.
Kindle har 3G-forbindelse til Amazons nettbutikk gjennom det trådløse nettverket til mobilleverandøren Sprint slik at brukerne kan laste ned bøker uansett hvor de måtte oppholde seg. Den skreddersydde totalpakken er nok også noe av grunnen til at Kindle per i dag kun tilbys det amerikanske markedet.
Gamle og nye medium kan leve side om side
Det kanskje mest spennende med et nytt medium er dets potensiale til å tillegge et gammelt medium noe nytt samtidig som det bevarer det beste av det gamle. For eksempel vil det med de nye lesebrettene være teknisk mulig åinkludere lyd i leseopplevelsen. Hva med for eksempel å høre vinden som hvisker mot trærne til J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre, eller lyden av pistolskudd til Jo Nesbøs siste krimgåte?
Noen vil garantert hevde at lyd vil ødelegge leseopplevelsen og roen man har i møte med trykt blekk, andre vil være positive til alt som smaker av innovasjon. Uansett, sett i lys av at de siste 50 års erfaringer er det sannsynlig å anta at e-boken og papirboken vil leve side om side i lang tid fremover. På samme måte som at lydbøker ikke har utslettet det trykte ord og at TV har ikke har utslettet radio tror jeg ikke e-boken vil utslette papirboken. Det vi ser med de nye digitale lesebrettene er ikke bokens død, men etableringen av en hybrid som kan evne å bringe noe nytt til leseopplevelsen.
Les også:
- [02.06.2009] Oppkjøp kan få fart på e-bøker i farger
- [04.05.2009] Lover supertynn e-bokleser i A4-format
- [30.01.2009] Knalltall fra verdens største nettbutikk
- [22.01.2009] Endelig kommer de norske e-bøkene
- [23.09.2008] Bergen kommune innfører papirløst byråd
- [16.05.2008] Nyheter er best på mobilen
- [21.05.2007] Et glimt av det papirløse samfunn
