«Cloud computing», eller nettskyer som det gjerne kalles på norsk, er en teknologitrend som de fleste har fått med seg. Hvis du bruker internett, så bruker du tjenester som leveres fra nettskyer, men likevel er det et nytt og ukjent fenomen for mange som jobber i IT-bransjen.
Den kanskje mest kjente aktøren på dette feltet er Google, som leverer nesten alle sine tjenester som nettbaserte tjenester. Bak den enkle søkeboksen ligger det mye teknologi som betjenes av enorme serverparker.
Alle Googles nettbaserte tjenester bruker selskapets egne nettsky-tjenester, og de tilbyr også andre å bruke infrastrukturen gjennom nettsky-løsningen Google App Engine.
På ErgoGroups årlige konferanse, IT-tinget, som arrangeres i Tønsberg onsdag og torsdag denne uken, fortalte Knut Magne Risvik, sjefen for det norske utviklingskontoret i Trondheim, litt om hvordan Google jobber med nettskyer.
Tankene er ikke nye i seg selv. Risvik forteller at mye av det samme tankesettet finnes i blant annet IBMs stormaskiner og i systemene til Unisys.
– Vi har børstet støvet av ideene og brukt det på vår måte, sier Risvik.
Det at de «bare» har bygget videre på gamle ideer trenger ikke å bety at det ikke er nyskapende. Risvik drar frem eksempelet med elektrisiteten, og forklarer at det ikke var strømmen i seg selv som revolusjonerte verden, men muligheten for å transportere den.
– Elektriske grids var det som gjorde at elektrisiteten endret verden, ikke lyspæren, og ikke Edison, sier Risvik.
Mange har sammenlignet IT-tjenester med strøm, og den som har fått mest oppmerksomhet for den sammenligningen er Nicklas Carr. Han ble viden kjent for sin artikkel IT Doesn't Matter, og oppfølgerboken Does IT Matter?
Carr mener at IT-tjenester blir en hyllevare, nesten på samme måte som med strøm. Mange er uenige med ham i det, men når det gjelder nettskyer så er det i hvert fall ikke så langt fra sannheten.
– Cloud computing begynner å nærme seg tilstanden som å flytte strøm, sier Risvik.
En viktig grunn til det, er at lagringsprisen per terabyte har falt dramatisk.
– I går kostet 1,5 terabyte 1.500 kroner. Da Gmail ble lansert var kostnaden per bruker langt over det, sier Risvik.
Han forteller at tjenesten var et tapssluk, men etter hvert som prisen på datalagringskapasitet gikk ned, har det blitt mulig å tjene penger på tjenesten og det har Google nå klart.
Før årsskiftet var Gmail en utgiftspost. Nå er det en inntektskilde – Før årsskiftet var Gmail en utgiftspost. Nå er det en inntektskilde, sier Risvik.
Google tjener gode penger, og kan derfor tillate seg å tenke langsiktig i forhold til en del tjenester. Gmail-eksempelet kan også være med på å forklare litt av hvorfor Google satser så mye på video, selv om det i dag er dyrt å investere i lagringskapasitet og linjehastigheter. Prisen på begge deler går nedover, og etter hvert vil den kanskje bli så lav at også YouTube og Google Video snus til overskudd.
Uansett, så er det ikke lagringskapasiteten som er Googles største kostnadsbekymring.
– Den fremtidige kostnadsdriveren vår er energi. Det er den store utfordringen og det er det største problemet, sier Risvik.
Google har derfor investert i en rekke forskjellige energitiltak, alt fra å kjøpe inn verdens største kommersielle solcellepanel på taket til hovedkvarteret, til å investere i oppstartsselskaper med lovende miljøvennlig energiteknologi.
Solcellepanelet på taket til hovedkvarteret genererer 1,6 megawatt med strøm, men det dekker likevel bare 40 prosent av behovet. På datasentrene er behovene enda større, og det gjør at de nye bygges på steder der de har strategisk god tilgang til strøm.
De forskjellige miljøsatsingene innenfor energi gir Google et positivt miljøimage, men det er ikke primært derfor at de gjør det.
– Dette er en nødvendighet for å drive forretningen vår. Vi trenger billig energi, sier Risvik.
Han forteller videre at dette er en av grunnene til at de bygger sine egne PC-er, istedenfor å kjøpe de inn på vanlig måte. Det stopper heller ikke med å skru sammen PC-ene selv.
– Vi har bygd er egne strømforsyninger, sier Risvik.
De anså det som nødvendig fordi de fleste strømforsyninger er veldig ineffektive i forhold til det faktiske behovet som de forskjellige PC-komponentene har.
Når Google går så detaljert til verks, og samtidig kan dra nytte av stordriftsfordeler blir det vanskelig for selv store selskaper å få på plass en like kostnadseffektiv og stabil infrastruktur. Det er derfor veldig få aktører som vil være i stand til å konkurrere på dette nivået.
Amazon er en av de som utmerker seg på dette feltet, og mange mener at de har kommet lengre enn Google. Andre store aktører er Microsoft og SalesForce.com. Førstnevnte har den økonomiske styrken, mens sistnevnte drar nytte av å være tidlig ute.
Som et eksempel på hva slike nettskyer må være i stand til å levere, så forteller Risvik hva som kreves av alle Googles tjenester.
Alle tjenester skal svare på maks 1,25 sekunder uansett hvor du er i verden – Alle tjenester skal svare på maks 1,25 sekunder uansett hvor du er i verden, sier Risvik.
Kravet kommer rett fra Google-grunder Larry Page, som la det frem på et internt ledermøte.
Selv om mange er skeptisk til å legge alle sine bedriftssensitive data i nettskyen til Google, så vokser de kraftig.
Google Apps, som er en nettbasert tjeneste som i stor grad konkurrerer med programvarepakken Microsoft Office med tilhørende tjenester, er nå brukt av en halv million forskjellige kunder og 10 millioner aktive brukere. Selskapet får 3.000 nye kunder på denne tjenesten hver dag, og selv om man kan nøye seg med å bruke en gratis versjon, forteller Google at flere hundre tusen av brukerne betaler for tjenesten.
På spørsmål om Google har noen store norske kunder som bruker Google Apps, så er svaret ja.
– Vi har en stor norsk finansinstitusjon, sier Risvik.
Han mener at trenden er helt klar, og at nettskyer nå kommer for fullt.
– Det handler ikke om man skal gå over. Det handler om når, og det er nå, sier Risvik.
Les også:
- [23.07.2010] Fra Chrome 5 til 9 i løpet av året
- [10.03.2010] Kjøp og selg i Googles nettsky
- [04.12.2009] Google åpner egen DNS-tjeneste
- [30.10.2009] Nettbutikken må være lynrask
- [11.08.2009] Google bygger ny Google
- [14.05.2009] Google gikk ned for telling
- [03.04.2009] Gmail fylte fem, stadig i beta
- [25.09.2008] Tviler på elektronisk ID neste år
- [25.09.2008] - Alle barn bør lære programmering
- [24.09.2008] Kjøper «vekstmotor» i India
- [24.09.2008] Redd for følgene av tabben i Skatteetaten
- [24.09.2008] Bekk etablerer nytt kontor
- [24.09.2008] Ber Norge adoptere et OLPC-land
- [24.09.2008] - Vi har nok nådd konjukturtoppen
