Blant vilkårene for EU-medlemskap er at staten skal sørge for at alle borgere har tilgang til visse grunnleggende tjenester, etter en forordning kjent som «Universal Service Obligations» eller USO. Et eksempel på tjeneste som alle innbyggere i EU skal gis tilgang til, er telefoni.
I vår tid er det naturlig å reise spørsmålet om ikke bredbånd bør gjøres til en pålagt tjeneste, der utbyggingen skal stimuleres av offentlige tiltak.
Hovedregelen er at tjenester som er tilgjengelige eller tatt i bruk av et flertall i et medlemsland, skal legges inn i USO, med mindre det er klart at markedskreftene vil greie oppgaven på egen hånd, uten den ekstra stimulansen som følger av at tjenesten formelt legges inn som allemannsrett under USO.
Artikkel 15 i direktiv 2002/22/EC – kjent som «direktiv om universelle tjenester» – stadfester at innholdet i USO skal gjennomgås med jevne mellomrom. I forbindelse med revisjonen som skal skje i 2009, har EU-kommisjonen utstedt en «kommunikasjon» til andre nøkkelorganer innen EU, blant dem EU-parlamentet og ministerrådet, der de ønsker tilbakemeldinger på hvorvidt, og i eventuelt i hvilken utstrekning, bredbånd skal legges inn som garantert universell tjeneste under USO: Communication ... on the second periodic review of the scope of universal service in electronic communications networks and services (pdf).
Det understrekes i dette dokumentet at USO skal bare brukes der det er hensiktsmissig. Markedskreftene har for eksempel allerede gitt EU-landene en gjennomsnittlig mobilpenetrasjon på over 100 prosent. Derfor er det ingen grunn til å legge tilgang til mobiltelefoni under USO, som jo vil forplikte myndighetene til tiltak for å stimulere markedskreftene.
Tilgang til Internett er allerede en del av dagens USO innen elektronisk kommunikasjon, der det står at alle borgere skal, på ett fast sted, kunne ringe ut og motta lokale, riks- og internasjonale samtaler, samt utnytte faks og datasamband i hastigheter som er tilstrekkelige til å tillate funksjonell internettilgang.
Det EU-kommisjonen vil ha debatt om, er følgelig hvorvidt allemannsretten til Internett skal erstattes av en formulering som slår fast at alle har rett til høyhastighetstilgang til Internett, det vil si garantert bredbånd i motsetning til garantert smalbånd som i dag.
Dersom svaret er «ja», innebærer det at medlemslandene må iverksette spesielle tiltak for å sikre bredbånd til alle.
To typer argumenter brukes til å begrunne behovet for en slik debatt. Den ene konstaterer at de er store innbyrdes forskjeller i penetrasjon og dekning fra EU-land til EU-land. Det andre store argumentet er at det også innenfor høyt utviklede EU-land er store forskjeller i den regionale dekningen. Særlig opplever man mangel på dekning i grisgrendte strøk.
Dokumentet gir ingen presis definisjon av hvor skillelinjen bør trekkes mellom smalbånd og bredbånd, men antyder at bredbånd bør være på minst 1 eller 2 megabits per sekund. Innholdet gjenspeiler EU-kommisjonens syn på at allmenn tilgang til bredbånd er en forutsetning for økonomisk vekst.
Det vises til landsoversikter som slår fast at bredbåndsdekningen varierer fra 100 prosent i land som Storbritannia, Belgia og Danmark, til 36 prosent i Romania. Gjennomsnittet for 26 av de 27 EU-landene er 93 prosent – data mangler for Bulgaria.
I grisgrendte strøk er den gjennomsnittlige bredbåndsdekningen i EU-land 70 prosent. Romania har 25 prosent dekning i grisgrendte strøk, mens Italia har 82 prosent.
Den faktiske penetrasjonen er langt lavere enn dekningen, målt per 100 innbyggere. Gjennomsnittet for hele EU anslås til 20 prosent. Tre land – Danmark, Finland og Sverige – har over 30 prosent, mens i fem land – Bulgaria, Polen, Slovakia, Estland og Romania, er dekningen under 10 prosent.
Dokumentet fra EU-kommisjonen munner ut i mange konkrete spørsmål.
Noen av dem dreier seg om hvorvidt det er nødvendig med ytterligere tiltak for å stimulere utbyggingen og bruken av bredbånd. Andre går ut på hvorvidt det er hensiktsmessig å erstatte formulering «funksjonell internettilgang» i dagens USO med «bredbånd», og i så fall hvordan begrepet bredbånd skal defineres. Tiltak for å holde kostnadene nede, spesielt i grisgrendte strøk, er også en del av debatten som EU-kommisjonen ønsker.
Saksgangen videre er at kommisjonen i annet halvår 2009 vil oppsummere debatten i parlamentet, ministerrådet og de øvrige EU-instansene. Dersom debatten tilrår en omformulering av USO, altså dersom EU-organene mener det er påkrevet med offentlige tiltak for å stimulere utbyggingen og bruken av bredbånd, skal EU-kommisjonen følge opp med konkrete forslag i løpet av 2010.
Les også:
- [27.10.2008] Hver tredje nordmann har bredbånd
- [19.05.2008] Ledige tv-frekvenser må over til mobile tjenester
- [13.11.2007] EU vil ha vaktbikkje innen tele og nett
