Fylkesadministrasjonen i Møre og Romsdal hadde en utfordring: Elevene i fylkets videregående skoler arbeider med bærbare pc-er i trådløse nett, og trengte en hensiktsmessig løsning for utskrifter.
Den klassiske løsningen, der bruker velger skriver fra en liste på pc-en, fungerte ikke spesielt godt. Det var lett å sende et dokument til feil skriver. Utskrifter ble ofte sendt gjentatte ganger, og bunker med uhentede utskrifter lå rundt omkring. Det tæret ikke bare på papir, på toner og på skriverne. Det var også et personvernproblem, fordi private utskrifter ble liggende rundt omkring. Den klassiske løsningen er dessuten utfordrende å administrere og krever mye support.
I stedet samarbeidet fylkets IT-avdeling med åpen kildekodeselskapet Linpro om en løsning som nå er tilgjengelig for alle, både fra Linpro selv og fra Friprog-senteret: BiFrost.
– BiFrost er regnbuen som dannet broen mellom gudenes og menneskenes verden i norrøn mytologi, forklarer Martin Hauge i fylkets IT-seksjon til digi.no. – I vårt tilfelle er regnbuen en bro mellom alle mulige skrivere, og alle typer pc, det vil si Linux, Mac og Windows. Og regnbuen er ikke begrenset til gudene, men er åpen for alle.
Et viktig poeng for IT-seksjonen er å slippe å ha domenebaserte skrivertjenester.
– Prinsippet vårt er at alle tjenester skal nås via web. Vi har etablert en ren Web 2.0 driftsplattform for elevene.
I BiFrost er det en sentral server som håndterer alle utskrifter i det trådløse lokalnettet: Overfor brukerne er det denne serveren som er selve «skriveren». For å få ut selve utskriften, må brukeren gå til en fysisk skriver. Der er det en kortleser. Forer man kortleseren med en identitet som skriverserveren anerkjenner, frigjør den utskriften som svarer til denne identiteten, og sender den straks til skriveren ved kortleseren. Utskrifter som blir liggende på serveren uten å hentes, slettes etter ett døgn.
– Alle typer magnetkort som inneholder en identitet, kan brukes, for eksempel student- og elevkort som brukerne har fra før. Tilordningen mellom kort og person håndteres gjennom LDAP på skriverserveren, sier Hauge.
Det eneste kravet til skriveren, er at den tar Postscript.
– I praksis vil det si alle moderne skrivere. Alle skrivere vi har i drift, tilfredsstiller dette kravet.
Til enhver skriver må det settes opp en aksesskortleser.
– Det har vi skrevet rutiner for. Det er forholdsvis enkelt. Kortleseren er en egen node i nettverket, den har ingen direkte kopling til skriveren.
I tillegg til LDAP, og selvfølgelig drivere til alle skriverne, kjører skriverserveren flere tjenester fra åpen kildekode, forklarer systemadministrator Øystein Kaldhol.
– For å styre skriverkøen, bruker vi CUPS, Common Unix Printer System. For å gjøre serveren tilgjengelig fra web, kjører den Apache. I tillegg bruker vi IPPS, Internet Printing Protocol Secure. Vista har visse problemer med IPPS, de løser vi ved også å kjøre Samba, sier Kaldhol.
Kaldhol mener BiFrost derfor framstår som et typisk eksempel på bruk av åpen kildekode.
– Det nye i BiFrost er at man setter sammen allerede eksisterende komponenter på en ny måte, og så lager man de kodekomponentene som trengs for å knytte det hele sammen.
Som nevnt ovenfor, er koden til BiFrost tilgjengelig etter lisensen GPL.
– For å utvikle systemet har vi brukt 125 000 kroner i midler fra departementet, og en tilsvarende egenandel, sier Hauge.
Investeringen lønner seg ved at driften av utskrifter blir enklere, ved at skriverne slites langt mindre og følgelig varer lenger, og ved at forbruket av toner å papir reduseres drastisk. Hauge anslår reduksjonen i utskriftskostnader til opptil 40 prosent.
– Fordelen vi har ved å legge ut løsningen som åpen kildekode, er at vi kan høste gevinsten fra andre som bidrar til å utvikle systemet, sier Kaldhol. – Vi tjener mye mer på det enn vi hadde kunnet gjøre ved å «eie» programvaren. Da vi presenterte systemet på et frokostseminar hos Linpro, fikk vi klare tilbakemeldinger på at mange andre er interessert.
Hauge og Kaldhol mener dette er det typiske for bruken av åpen kildekode i det offentlige: Man får både hensiktsmessige løsninger, og drahjelp fra andre til å gjøre dem bedre, uten at det koster noe ekstra.
Les også:
- [03.10.2008] - Vi hater ikke Microsoft
- [30.09.2008] - Åpen kildekode er ikke gratis
- [12.09.2008] Flere vil ty til friprog i tøffe tider
- [11.09.2008] Krever åpen kildekode i Pentagon
- [03.09.2008] Friprog gjorde Bærum til årets eKommune
